Redigerer Tiamin (avsnitt)

== Historie ==
Da den Japanske marinekirurgen Kanehiro Takaki (1849–1920) 30 år før oppdagelsen av tiamin gjorde epidemiologiske forsøk på berberi i den japanske marinen, kom han opp med hypotesen at det ikke var bakterier som forårsaket berberi, snarere en mangelfull diett. Etter en omseiling av skipet ''Ryujo'' i 1982 der over 40% av mannskapet hadde fått sykdommen med et kosthold som stort sett inneholdt hvit ris, ville Takaki endre kostholdet til besetningen på skipet ''Tsukuba'' til et som også inneholdt bygg, kjøtt, melk, brød og grønnsaker. Dette bortimot utryddet berberi under den 9-måneder lange reisen. Selv om Takais hypotese var mangelfull, da han trodde et høyere nitrogeninnhold ([[protein]]er) var årsaken til utryddelsen av sykdommen på skipet, ble berberi utryddet da tiamininnholdet i kosten øker med et økt proteininnhold.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kanehiro Takaki and the control of beriberi in the Japanese Navy|publikasjon=Journal of the Royal Society of Medicine|doi=10.1177/0141076813497889|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3725862/|dato=2013|fornavn=Yoshifumi|etternavn=Sugiyama|etternavn2=Seita|fornavn2=Akihiro|serie=8|bind=106|sider=332–334|issn=0141-0768|pmc=PMC3725862|pmid=23897451|besøksdato=2019-02-08}}</ref>

Sammenhengen med korn ble gjort av [[Christiaan Eijkman]] (1858–1930) som var lege i [[Nederlandsk India]] og oppdaget at fugl foret på polert ris utviklet paralyser som reverserte om man gav upolert ris. Eijkman kom feilaktig med en teori om at det høye [[stivelse]]<nowiki/>snivået i ris i sammenheng med et toksiskt stoff i poleringen kunne assosieres med beriberi. [[Gerrit Grijns]] (1865–1944) en forbindelse av Eijkman, tolket funnene annerledes, og kom frem til at det var et essensielt næringsstoff i ytterlagene på risen som ble fjernet ved poleringen. Eijkman fikk Nobelprisen for fysiologi og medisin i 1929 siden hans arbeid førte til oppdagelsen av vitaminer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/themes/the-nobel-prize-and-the-discovery-of-vitamins-2/|tittel=Unknown cat_id:|besøksdato=2019-02-08|språk=en-US|verk=NobelPrize.org}}</ref>

1910 ble [[Umetaro Suzuki]] den første til å isolere stoffet han kalte ''aberinsyre''. Oppdagelsen ble ikke almenkjent siden oversettelsen av artikkelen utelukket funnet av det nye stoffet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=キノンヂクロルヂイミドと石炭酸との縮合物及び其ロイコ化合物|publikasjon=東京化學會誌|doi=10.1246/nikkashi1880.32.1|url=https://www.jstage.jst.go.jp/article/nikkashi1880/32/1/32_1_1/_article/-char/ja/|dato=1911|fornavn=福井|etternavn=松雄|serie=1|språk=ja|bind=32|sider=1–4|issn=0371-8409|besøksdato=2019-02-08}}</ref> Da [[Kazimierz Funk]] i 1911 isolerte det antinevrittiske stoffet fra riskli, som han kalte et "vitamine" grunnet aminogruppen han fant i stoffet, hadde de isolert det første vitaminet. Funk karakteriserte aldri sin oppdagelse fullstendig. De de nederlandske kjemikerne, [[Barend Coenraad Petrus Jansen]] (1884–1962) og [[Willem Frederik Donath]] (1889–1957) derimot, isolerte og krystalliserte det aktive stoffet i 1926, som den amerikanske kjemikeren [[Robert Runnels Williams]] (1886–1965) karakteriserte i 1934.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Geneeskundig Tijdschrift Voor Nederlandsch-Indie|publikasjon=Nutrition Reviews|doi=10.1111/j.1753-4887.1982.tb05262.x|url=http://dx.doi.org/10.1111/j.1753-4887.1982.tb05262.x|dato=2009-04-27|fornavn=B.C.P.|etternavn=Jansen|etternavn2=Donath|fornavn2=W.F.|serie=2|bind=40|sider=53–54|issn=0029-6643|besøksdato=2019-02-08}}</ref>