Redigerer Thranebevegelsen (avsnitt)

== Årsaker til nederlaget ==

* Man hadde ingen stor kjerne av industriarbeidere. Tyngdepunktet var husmenn og tjenestefolk. Disse bodde spredt, og masseaksjoner var umulig.
* Mangel på konkrete dagskrav. Krav om felles drømmer var ikke nok. En klasseorganisasjon kan ikke bare bruke teoretiske krav. En slik bevegelse må i tillegg ha konkrete og gjennomførbare mål. Nei til toll på korn var ikke gjennomførbart. Eliten ville ikke sette ned tollen til null. Krava var for luftig og allmenn. Man undergravde sin egen eksistens – oppnådde ingenting. Uenigheter internt blir da et stort problem.
* En må også ha troverdige metoder som er tilpasset kravene. Thranebevegelsen kom til kort her. De var kjølige til å benytte streik. Dette kunne bety at man hadde få industriarbeidere og mest folk fra bygda. Det var også stor uenighet i innenriks- og utenriksspørsmål internt. Edvard Bull sier at Thranebevegelsen ville ha tatt livet av seg selv hvis den hadde fått fortsette urørt, men styresmaktene brøt inn og knakk den før den greide det selv (dette er en kontrafaktisk hypotese).

Thranebevegelsen satte spor etter seg i Norge. Det var 30 radikale stortingsmenn som stemte mot de styrende. Sverdrup, Ueland og Jaabek var blant disse. Dette fikk konsekvenser på riksplan. Kravene til Thrane kunne ikke legges bort uten vurdering. De radikale stemte for et forbud mot pliktarbeid for husmenn. Dette ville bety en avvikling av et husmannsvesen. Disse poengene viser at det fantes politiske holdninger som kunne komme arbeiderklassekrav i møte. Thranebevegelsen er derfor en god bakgrunn for kampen mot embetsmannsstaten og den fall i 1884.