Redigerer
Thomas Moore
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Senere liv == [[File:Thomas Moore 2.jpg|thumb|Thomas Moore avbildet ved sitt skrivebrett.]] Moore bosatte seg til sist i in Sloperton Cottage ved [[Bromham (Wiltshire)|Bromham]] i [[Wiltshire]] i England, og begynte å skrive romaner og biografier foruten å være suksessfull poet. Ved tiden da ''Reformloven'' ble introdusert ble han invitert til å stille til valg for parlamentet. Han vurderte muligheten, men det ble ingenting av det.<ref>Kelly, s. 476-477</ref> I 1829 ble han malt av [[Thomas Lawrence]], et av de siste fullførte verkene av maleren før han døde.<ref>Kelly, s. 477-478</ref> I [[1830]] sang Moore for den framtidige dronning [[Victoria av Storbritannia|Victoria]] i en duett sammen med hennes mor, og senere komponerte han den monarkitro sangen «Sovereign Woman» til hennes ære.<ref>Kelly, s. 478</ref> Moore var i mange år en sterk forkjemper for katolsk frigjøring, noe han mente var kilden for alle problemer i Irland, og den eneste kilden bak opprøret i 1798, et poeng han benyttet i biografien ''Life and Death of Lord Edward Fitzgerald'' (1831).<ref>Kelly, s. 484-485</ref> Han hadde et vanskelig forhold til lederen av den katolske, politiske foreningen [[Catholic Association]], [[Daniel O'Connell]], som han betraktet som [[demagogi]]sk, og mente at «O'Connell og hans slusker har ført matthet på irsk patriotisme».<ref>Kelly, s. 504</ref> Etter at ''Catholic Relief Act'' i [[1829]] gikk gjennom mente Moore at hans involvering i politikken var kommet til sin slutt. Han ble imidlertid trukket tilbake ved en rekke [[demokrati]]ske opprør over hele Europa i [[Belgia]], [[Frankrike]] og [[Polen]].<ref>Kelly, s. 477</ref> Moore sympatiserte også med grekerne i deres [[Den greske selvstendighetskrigen|selvstendighetskrigen]], en lidenskap han delte med sin venn Byron. Han fikk pensjon av staten, men hans personlige liv ble plaget av tragedie, inkludert at alle hans fem barn døde mens han selv levde, og selv fikk slag senere i livet, noe som forhindret ham fra å opptre, den aktiviteten han var mest berømt for. Hans levninger er i velvet ved St. Nicholas, Bromham.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon