Redigerer Thesmoforia (avsnitt)

== Tolkning ==
Den athenske Thesmoforia ble holdt i Pyanopsion om høsten da vintersåing av [[hvete]], [[Bygg (korn)|bygg]] og grønnsaker begynte i [[Attika]]. Thesmoforia var en før-såingsritual som sikret fortsettelsen av regn og således frøenes spiring. En del av ritualene innbefattet αἰσχρολογία, «skamfull tale», noe som har blitt tolket med støtte i ''Homeriske hymne til Demeter'' at det fikk gudinnen til å smile. Bruken av uanstendig, grovt og [[blasfemi]]sk språk i rituell sammenheng har blitt forklart som en måte å oppmuntre fruktbarhet. De griselevninger som ble samlet ble lagt på helligdommens altre hvor de bønder som ønsket det kunne ta en del av det for å blande det med såkornet for å garantere god avling.<ref name="Stallsmith"/>

Som Burkerts observasjon ovenfor, ble Thesmoforias hensikt tolket som å øke agrarisk og menneskelig fruktbarhet. De fremste innenfor dette synet av et fruktbarhetsritual har vært autoriteter som [[James Frazer]], [[Walter Burkert]], [[Ludwig Deubner]], [[Lewis Richard Farnell|Lewis R. Farnell]], [[Martin Persson Nilsson|Martin P. Nilsson]] og andre.<ref name="Stallsmith"/> Men det utfordringer til det konvensjonelle synet om fruktbarhetsritual basert på en annen tolkning av den velkjente Lukians [[skolia]], blant annet at Thesmoforia ikke var en magisk-religiøs fruktbarhetsritual.<ref>Lowe, N. J. (1998): "Thesmophoria and Haloa. Myth, Physics and Mysteries" i: Blundell, S. & Williamson, M. (red): ''The Sacred and the Feminine in Ancient Greece'', New York og London, s. 149-173</ref>

I motsetningen til Frazers fruktbarhetsparadigme, at jorden er sådd med fruktbarhetsobjekter for å overføre deres fruktbarhetsmagi til jorden, kan bli motsagt av Lukians skolia. Skoliasten tilbyr isteden to forklaringer ''(logoi)'', en er mytisk ''(mythikos)'' og en er fysisk eller vitenskapelig ''(physikos)''. Lowe argumenterer at ingen av dem innebærer fruktbarhetsmagi. Den frøste forklarer den rituelle nedleggingen av griselevninger i referanse til griserøkteren Eubuleus og er i sitt vesen mytisk: de blir gitt og faller i den åpningen som [[Hades]] kommer ut av for å bortføre [[Persefone]]. Den andre, ''physikos logos'', er at ofringene er av takknemlighet til Demeter, en rituell, [[symbol]]sk takkeframføring av Demeters sivilisasjonsgave, [[jordbruk]]et, til menneskeheten.<ref name="Stallsmith"/>

Tolkning er avhengig av faglig og filosofisk ståsted. Den antikke greske tradisjonen var å forklare grove og vanskelige myter og ritualer ved å gripe til bruken av [[allegori]]. Senere kristne fortolkere som [[Klemens av Alexandria]] mente å avsløre Demeters mysterier som ikke annet enn seksuell dyrkelser, hovedsakelig for å fjerne dypere filosofiske tolkninger knyttet til [[Hedendom|hedenske]] ritualer. Moderne [[psykologi]]ske forsøk på å forklare antikkens religiøse ritualer søkte etter dens mening i dens opphav. [[Sigmund Freud]] rekonstruerte en hypotetisk «primalscene». Den [[sosiologi]]ske skolen til [[Émile Durkheim]] søkte å se ritualene uavhengig av mytene for dens sosial bindekraft og identitet, opprettholdt gjennom rituell framføring.<ref name="Stallsmith"/>