Redigerer Theramenes (avsnitt)

==De tretti tyrannene==
Etter at Athen overgav seg ble de lange murene revet og styrkene som beleiret byen returnerte til sine respektive hjem. En spartansk garnison forble antagelig i byen for å overvåke rivingen av murene. Lysander seilte til Samos for å fullføre beleiringen av byen.<ref>Fine, ''The Ancient Greeks'', 519</ref> En annen klausul i avtalen som gjorde slutt på krigen gjorde det mulig for alle eksilanter å dra hjem til Athen, og disse mennene, mange av disse var oligarkiske agitatorer som ble kastet ut av demokratiet, arbeidet hardt i månedene etter avtalen. Fem «oversjøiske» ble utnevnt av medlemmene av de oligarkiske sosiale klubbene for å planlegge overgangen til et oligarki.<ref>Lysias, ''Against Eratosthenes'', [http://tst.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Lys.+12+1#anch17 43]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I juli 404 f.Kr. kalte de Lysander tilbake til Athen hvor han overvåket overgangen i styreform. En oligarkisk politiker, Drakontides, foreslo i rådet å legge makten i hendene til tretti utvalgte menn. Theramenes støttet dette forslaget<ref>Diodorus, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Diod.+14.3.1 14.3.6–7], sa at Theramenes motsatte seg forslaget til Lysander tvang ham til å frafalle innvendingen, men dette ser ut til å være propaganda som ble spredt av hans sammensvorne i årene etter hans død. Se Harding, ''The Theramenes Myth'', 107.</ref>, men da Lysander truet med å straffe athenerne for ikke å klare å demontere murene raskt nok dersom de ikke gikk med på forslaget, godkjente forsamlingen det.<ref>Lysias, ''Against Eratosthenes'', [http://tst.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Lys.+12+1#anch31 73–75]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Tretti menn ble valgt. Ti ble utnevnt av Theramenes (inkludert ham selv), og ti ble plukket ut av Lysander.<ref>Lysias, ''Against Eratosthenes'', [http://tst.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Lys.+12+1#anch31 76]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Denne styresmakten som snart ble kjent som de «tretti tyranner» på grunn av sine ugjerninger, satte raskt i gang med å etablere sin kontroll over byen. Oligarkene, ledet av [[Kritias]], en av de «oversjøiske» og en tidligere eksilant, tilkalte en spartansk garnison for å sikre sin sikkerhet og satte så i gang et terrorregime. De henrettet enhver mann som de trodde hadde nok initiativ eller nok tilhengere til å utfordre dem. Det var dette felttoget som først splittet Theramenes og lederne for de tretti. Theramenes var til å begynne med en tilhenger av Kritias, men han hevdet nå at det var unødvendig å henrette menn som ikke hadde vist tegn til å ønske at oligarkene skulle rammes, men som bare hadde vært populære under demokratiet. Men denne protesten bremset ikke henrettelsene, derfor hevdet Theramenes så at dersom oligarkiet skulle styre gjennom makt, måtte det i det minste ekspandere sitt maktgrunnlag.<ref>Aristoteles, ''Constitution of the Athenians'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0046&layout=&loc=36.1 36]</ref> Kritias og lederne for de tretti fryktet at Theramenes muligens ledet en folkelig bevegelse mot dem og utstette en liste på 3000 menn som skulle være medhjelpere i den nye styresmakten. Da Theramenes igjen bemerket at dette antallet var fremdeles for lite, organiserte lederne en militær opptelling der borgerne etterpå ble beordret til å levere inn sine våpen. Med hjelp fra den spartanske garnisonen konfiskerte oligarkene så alle våpen med unntak av dem som tilhørte de 3000. Dette markerte begynnelsen på mer omfattende maktmisbruk. For å betale den spartanske garnisonens lønn, beordret Kritias og lederne hver av de tretti til å arrestere og henrette en [[metoik]], eller fremmed innbygger, og konfiskere hans eiendom. Theramenes protesterte med at denne gjerningen var verre enn det verste maktmisbruket til demokratiet og nektet å følge ordren.
[[Fil:Ac.agora3.jpg|thumb|Theramenes ble dratt gjennom den [[athens agora|athenske agoraen]] på vei til sin henrettelse.]]
Kritias og hans ledsagere bestemte seg i lys av disse hendelsene for at Theramenes hadde blitt en uakseptabel trussel mot deres styre. I henhold til dette erklærte Kritias Theramenes som forræder av natur da han talte foran en forsamling på 3000. Han mente at Theramenes alltid var klar til å endre sin politiske lojalitet i løpet av et øyeblikk. Han brennmerket ham med kallenavnet «cothurnus», navnet på en støvel som ble brukt på scene som passet begge føtter. Theramenes, erklærte han, var klar til å tjene både demokratiske eller oligarkiske saker i sin søken etter å skaffe seg ytterligere personlige fordeler. Theramenes benektet i et følelsesløst forsvar at hans politikk noen gang hadde vært usammenhengende. Han hadde alltid, insisterte han, foretrukket en moderat politikk, hverken ekstremt demokratisk eller ekstremt oligarkisk, og han holdt fast ved idealet om et styre sammensatt av menn med hoplittstatus eller høyere som kunne være i stand til å være til nytte for staten. Denne talen hadde en betydelig effekt på tilhørerne. Dette så Kritias. Dersom saken ble ført til avstemning, ville Theramenes bli frikjent. Kritias konfererte så med de tretti og beordret at menn med dolker skulle stille seg opp foran tilhørerne. Han strøk så Theramenes' navn bort fra listen over de 300 og fratok ham retten til en rettssak.<ref>[[Aristoteles]] (''Constitution of the Athenians'', [[s:Constitution of the Athenians#37|37]]) gir en litt annen beretning om Theramenes' dødsdom. Han antar at «Theramenes ble henrettet etter at Thrasybulos okkuperte [[Fyli]] og hevdet at de tretti introduserte to lover til rådet til de 3000 med ordre om å godkjenne dem. En var for å gi de tretti absolutt makt til å henrette enhver borger som ikke var medlem av de tre tusen, og den andre forhindret tilgang til borgerskap under den gjeldende konstitusjonen for alle som faktisk hadde deltatt i ødeleggelsen av fortet på Eteiona eller i enhver motstand mot de fire hundre som innførte det tidligere oligarkiet. I begge disse tilfellene hadde Theramenes deltatt, slik at resultatet var at da lovene ble ratifisert, ble han utstøtt fra konstitusjonen og de tretti autoriserte hans henrettelse.» Men i løpet av det siste halve århundret har forskere anerkjent Xenofons beretnings som mer sannsynlig.</ref> Theramenes løp til en nærliggende alter der han søkte tilflukt og ba forsamlingen om ikke å tillate et mord på ham, men forgjeves. De elleve, fengselsvokterne, dro ham bort og tvang ham til å drikke en kopp [[giftkjeks]]. Theramenes etterlignet en populær drikkelek hvor den som drakk skålte for en som han var glad i mens han fullførte koppen, tømte giften og kastet koppen ned på gulvet mens han sa: «Dette er til helsen for min kjære Kritias!»