Redigerer The Dark Side of the Moon (avsnitt)

==Lansering og mottakelse==
Albumet ble sluppet 1. mars 1973. EMI arrangerte pressekonferanse der plateselskapets representant dukket opp, men ikke bandet selv fordi de ville ha en [[kvadrofonisk]] versjon av albumet klart først. Albumet gikk til topps på platelistene både i Storbritannia og USA.{{Sfn|Holm|1995|s=46}} Albumet vakte stor oppsikt med kombinasjon av salgbar musikk, avanserte tekster og overraskende lydeffekter.{{Sfn|Holm|1995|s=93}} Albumet lå sju år på amerikanske hitlister.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ruud, Even  | utgivelsesår = 1981 | tittel = Rock og pop i klasserommet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk musikforlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082106022 | side = }}</ref> Albumet lå 180 uker på britiske platelister<ref name="historien11">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Historien om rock, 11: The Who og Pink Floyd | isbn = 8252518117 | utgivelsessted = Stabekk | forlag = Den norske bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020348002 | forfatter=Tor Marcussen og Morten Jørgensen }}</ref><ref name="Reising" /> og 741 uker på [[Billboard Hot 200]].<ref name="Reising" /> [[Singel (musikk)|Singelen]] Money nådde 14. plass på Billboards singleliste der den lå i 15 uker, og den medvirket til å gjøre albumet og bandet kjent. Albumet finnes i fem vinylversjoner: opprinnelig stereo, kvadrofonisk, to varianter med bilde trykt på platen og en laget til 30-årsjubileet, samt [[CD]].<ref name="Reising" />

I Norge lå albumet 36 uker på bestselgerlisten og nådde nådde 2. plass for album.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gilde, Tore  | utgivelsesår = 1994 | tittel = Den store norske hitboka: en komplett guide til populærmusikken i Norge 1958-1993 | isbn = 8277760000 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Exlex | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070405039 | side = }}</ref>

=== Turné ===
Dark Side-turneen ble innledet 4. mars 1973 i [[Madison (Wisconsin)|Madison]], [[Wisconsin]] og omfattet musikk, teatralske elementer og det siste i audiovisuell teknologi. Waters hadde på denne tiden blitt opptatt av lysshowet ikke skulle være tilfeldig, men nøye synkronisert med musikken som i seg selv var veldig forseggjort. For å være sikre på at det omfattende lys- og lydopplegget skulle fungere sendte bandet mannskap til konsertarenaen to uker på forhånd for å sjekke alle detaljer: Blant annet trengte scenen to separate elektriske opplegg for å unngå at lysshowet forstyrret lyden. På denne tiden hadde bandet med seg 11 tonn utstyr. Miksepulten var plassert blant publikum for å sikre en balansert lyd for tilhørerne. [[Alan Parsons]], lydtekniker for albumet, var med som lydtekniker på noen av konsertene. Lydanlegget var «kvadrofonisk» med fire kanaler til høyttalere plassert rundt hele konsertlokalet. Fra slutten av 1973 begynte bandet å vise film på et stort lerret bak scenen, noe som senere ble et kjennetegn ved Pink Floyds konserter. Pink Floyd var med sine konserter på denne tiden pionerer i stadionrock eller [[arenarock]]. Lydeffekter som lyden av helikopter, hjerteslag eller lyden av skritt, ble under konserter spilt fra et opptak med relativt enkel teknologi. Under konsertene gjorde det enkelte bandmedlem lite av seg og midtpunktet i konserten var det audio-visuelle showet.<ref name="Reising" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Guitar World Presents Pink Floyd|etternavn=Di Perna, Alan, Jeff Kitts og Brad Tolinski|utgiver=Hal Leonard Corporation|år=2002}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Access All Eras: Tribute Bands And Global Pop Culture|etternavn=Homan|fornavn=Shane|utgiver=Open University Press|år=2006}}</ref>