Redigerer Tammerfors (avsnitt)

=== Finlands første industriby ===
[[Fil:Tehtaita Tampereella 1901.jpg|thumb|Fabrikker i Tammerfors i 1901. {{byline|Aino Nyman}}]]
[[Fil:Tampereen Kauppakadun liikennettä vuonna 1893.jpg|thumb|Fra Kauppakatu i Tammerfors i 1893. {{byline|Daniel Nyblin}}]]

På 1700-tallet merket kronen seg hvilket potensial for vannkraft som fantes i Tammerfors ström. I 1779 fikk Tammerfors byrettigheter av kong [[Gustav III av Sverige]]. På dette tidspunktet hadde Tammerfors omkring 200 innbyggere og en utstrekning på 3,2&nbsp;km² fra fossen til Pispala.<ref name="Haapala" /><ref name="Katko 11">{{Kilde bok |forfatter=Katko, Tapio S. og Juuti, Petri S. |år=2007 |tittel=Watering the City of Tampere from the mid-1800s to the 21st Century |utgiver=5th International Water History Association Conference |utgivelsessted=Tammerfors |isbn=978-951-609-331-7 |språk=engelsk |url=http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |side=11–13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110927024325/http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |arkivdato=2011-09-27 |besøksdato=2015-05-08 }}</ref> Som følge av [[Napoleonskrigene]] ble Finland, etter svensk tap i [[finskekrigen]], et [[Storfyrstedømmet Finland|storfyrstedømme]] under [[Det russiske keiserriket]]. Tsar [[Aleksander I av Russland|Aleksander I]] gjorde Tammerfors til Finlands første [[fristad]] i 1821.<ref name="nordisk" /> Byen ble fri for [[laug]]svesen, og den beholdt tollfrihet på visse varer til Russland til utgangen av 1905.<ref name="Jutikkala">{{Kilde bok|forfatter=Jutikkala, Eino|år=1977|artikkel=Finland. Städernas tilväxt och näringsstruktur|redaktør=Blom, Grethe Authén|tittel=Urbaniseringsprosessen i Norden. Del 3: Industrialiseringens første fase|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|serie=Foredrag fra det 17. nordiske historikermøte i Trondheim 1977|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072301045|isbn=82-00-01666-8|side=101}}</ref>

Den første industrien i Tammerfors var en kornmølle. Fra og med 1820-årene ble vannkraften nyttiggjort av skotten James Finlayson, som etablerte et bomullsspinneri, noe som markerte begynnelsen for den finske tekstilindustrien. Allerede midt på 1800-tallet var Tammerfors blitt Finlands ledende industriby. I 1882 var Finlaysons spinneri og ververi, som for lengst var solgt til [[baltiske tyskere|baltertyskeren]] Carl Nottbeck og tsarens hofflege Carl Rauch, den første fabrikken i Norden som fikk gassbelysning i fabrikkhallene og elektrifiserte produksjonen. Fra midten av 1800-tallet ble industriproduksjonen i byen mer variert, og fikk et stort innslag av metall- og treforedlingsindustri. Det ble senere en betydelig produksjon av sko- og lærtøy.<ref name="Katko 11" /><ref name="Haapala 169">{{Kilde bok|forfatter=Haapala, Pertti|år=2005|artikkel=History of Tampere: The Very Long Road to Informational City|redaktør=Kasvio, Antti og Anttiroiko, Ari-Veikko|tittel=e-City: Analysing Efforts to Generate Local Dynamism in the City of Tampere|utgivelsessted=Tammerfors|forlag=Tammerfors universitetsförlag|isbn=951-44-6449-4|språk=engelsk|side=169–170|url=https://trepo.tuni.fi/bitstream/handle/10024/95409/history_of_tampere_2005.pdf}}</ref> Tammerfors fikk tilnavnet «Finlands [[Manchester]]», som var positivt ment, og som ble båret med stolthet.<ref name="Rapo">{{Kilde artikkel|forfatter=Rapo, Niklas|år=2017|tittel=Finlands Manchester. Tammerfors som reproducerat resmål och förstaden Kyttälä med resenärers ögon ca 1860–1900|publikasjon=Historisk Tidskrift för Finland|bind=102|nummer=4|issn=0046-7596|side=555–588|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Haapala, Pertti|år=2005|artikkel=History of Tampere: The Very Long Road to Informational City|redaktør=Kasvio, Antti og Anttiroiko, Ari-Veikko|tittel=e-City: Analysing Efforts to Generate Local Dynamism in the City of Tampere|utgivelsessted=Tammerfors|forlag=Tammerfors universitetsförlag|isbn=951-44-6449-4|språk=engelsk|side=171|url=https://trepo.tuni.fi/bitstream/handle/10024/95409/history_of_tampere_2005.pdf}}</ref>

Det var ikke før byen fikk jernbaneforbindelse med utskipningshavner at industrien i Tammerfors, som lå i innlandet og hittil hadde produsert mest for hjemmemarkedet, kunne produsere mer for eksport.<ref name="Jutikkala" /><ref name="Haapala 169" /> Tammerfors fikk jernbaneforbindelse med [[Helsingfors]] og [[Åbo]] via [[Toijala]] i 1876, med [[Vasa]] via [[Orivesi]] i 1883, og med [[Björneborg]] i 1895.<ref name="nordisk" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Sinisalo, Uuno|år=1947|tittel=Tampereen kirja|utgivelsessted=Tammerfors|side=167–168|språk=finsk}}</ref>

Tammerfors ble i 1865 rammet av en bybrann som gjorde 500 mennesker husløse.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jutikkala, Eino|år=1977|artikkel=Finland. Städernas tilväxt och näringsstruktur|redaktør=Blom, Grethe Authén|tittel=Urbaniseringsprosessen i Norden. Del 3: Industrialiseringens første fase|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|serie=Foredrag fra det 17. nordiske historikermøte i Trondheim 1977|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072301045|isbn=82-00-01666-8|side=119}}</ref> I 1868 fikk Tammerfors en byplan med tyve små kvartaler med arbeiderboliger. Sentrum bevarte sin brede [[boulevard]], Hämeenpuisto, planlagt av [[Carl Ludvig Engel]], som fungerte som [[branngate]], og en tverrgående hovedgate, Hämeenkatu (på svensk Tavastgatan) som løper fra Hämeenpuisto ved [[Aleksanderskirken (Tammerfors)|Aleksanderskyrkan]], innviet i 1881, og krysser Tammerfors ström. Kvartalsstrukturen var innenfor bygrensene, mens det vokste frem mange planløse forsteder, som etter hvert ble innlemmet i byen. Byen manglet kollektive transportmidler, så forstedene ble liggende i gangavstand til fabrikkene. Bebyggelsen var for det meste trehus med felleskjøkken for flere familier. Arbeiderkvarterene i bykjernen måtte vike for moderne høyhusbebyggelse midt på 1900-tallet, men noen av de gamle trehusene er bevart.<ref name="Rapo" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Jutikkala, Eino|år=1977|artikkel=Finland. Städernas tilväxt och näringsstruktur|redaktør=Blom, Grethe Authén|tittel=Urbaniseringsprosessen i Norden. Del 3: Industrialiseringens første fase|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|serie=Foredrag fra det 17. nordiske historikermøte i Trondheim 1977|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072301045|isbn=82-00-01666-8|side=110–116}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Lilius, Henrik m.fl.|år=1973|artikkel=Trestäder i Finland|redaktør=Hagner, Marita|tittel=Trästäder i Norden. En presentation av trästäder i Finland, Norge, Sverige, på Färöarna och Island|utgivelsessted=Oslo og Stockholm|side=32–33|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012030508021|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Brochmann, Odd|år=1968|tittel=Finland|utgivelsessted=København|forlag=Carit Andersens Forlag|språk=dansk|side=33–38|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111908049}}</ref>

På slutten av 1800-tallet fikk byen også utbygd et vann- og avløpssystem, som tillot byen å vokse. Mens mange andre finske byer baserte seg på grunnvannskilder, brukte Tammerfors overflatevann fra innsjøene. Dette kom til å føre til et folkehelseproblem med vannbårene sykdommer, som [[tyfus]]epidemier. Problemet ble først løst de det kommunale vannverket begynte å klore drikkevannet i 1917. Sykdomsbekjempelsen bidrog til at byen kunne vokse raskere.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Juuti, Petri S. og Katko, Tapio S.|år=2014|tittel=Water supply and sanitation services in Finland before World War 2|publikasjon=Flux|nummer=3–4|bind=97–98|side=80–87|språk=engelsk|doi=10.3917/flux.097.0080}}</ref><ref>{{Kilde bok |forfatter=Katko, Tapio S. og Juuti, Petri S. |år=2007 |tittel=Watering the City of Tampere from the mid-1800s to the 21st Century |utgiver=5th International Water History Association Conference |utgivelsessted=Tammerfors |isbn=978-951-609-331-7 |språk=engelsk |url=http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |side=14ff |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110927024325/http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |arkivdato=27. september 2011 }}</ref>