Redigerer
Tafjord Kraft
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Oppstart=== [[File:Tafjord 1 gamle kraftverk.JPG|thumb|Den første stasjonsbygningen for [[Tafjord 1]] som ble satt i drift i 1923 og dekket kraftbehovet for Ålesund og nordre Sunnmøre til 1952. Bygget er nå museum etter ny stasjon ble tatt i bruk i 1989.]] En viktig pådriver for kraftverk i Tafjord var fylkesmann [[Oddmund Vik]]. Vedtak av Stortingsproposisjon nr 136/1916 ga løyve til salg av Tafjordvassdraget til Ålesund kommune sammen med landkommunene Norddal, Stordal, Ørskog, Skodje, Borgund, Vatne, Vestnes, Tresfjord, Giske, Vigra, Haram og Sandøy. Vassdraget ble kjøpt for 280 000 kr. Kostnadene ble fordelt med en halvpart på Ålesund og resten på landkommunene. Selskapet ble konstituert 12. april 1917 i Ålesund med et representantskap fordelt likt mellom Ålesund og landkommunene. Forarbeidet til bygging i Tafjord tok til i 1917. Den første tiden var preget av blant annet sambandsutfordringer. Tafjord hadde ikke telefonforbindelse og anleggskontoret var derfor på [[Sylte (Norddal)|Sylte]] i Valldal den første tiden. Dessuten var det rutebåt til Sylte bare to ganger i uken, videre inn Tafjorden var det motorbåt som hørte til folket i Tafjord. Når isen la seg på fjorden var Tafjord nesten avskåret fra omverdenen, så sent som vinteren 1948-49 var det så mye is at Tafjord var uten båtforbindelse i seks uker. Fra kaia i Tafjord til tomten for den første kraftstasjonen ble det lagt et jernbanespor med bensindrevet lokomotiv (trolig den første jernbanen på Sunnmøre), ellers ble det brukt hest fordi lastebiler fortsatt ikke var vanlig. Ved bygging av magasinene i høyfjellet ble transporten til dels besørget av reinsdyr på snøføre. Transport gikk dels fra Skjåk og Otta. Anleggsarbeiderne i høyfjellet bodde i telt inntil de fikk satt opp brakker.<ref name=Vollan/> Den første kraftstasjonen, Tafjord 1 (også kalt K1), ble sett i drift i 1923. Den fikk trykkvann gjennom en rørgate fra [[Onilsavatnet]]. Etter kort tid ble det satt i gang regulering av Veltdalsvatn, Zakariasvatn, Kolbeinsvatn, Slettdalsvatn og Viksvatn, slik at det totale magasinet var nesten 10 ganger større enn kapasiteten i Onilsavatn alene. Tafjord 1 tok opprinnelig mot alt vannet i Tafjordvassdraget (fra både Rødalen og Kaldhussæter), etter oppføring av Zakariasdammen blir vannet fra Zakariasvatnet ført i tunnel forbi Onilsavatnet og direkte til [[Tafjord 4]] fjordnivå.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon