Redigerer Sverd (avsnitt)

== Europeiske sverd ==
=== Iberiske sverd ===
[[Fil:Falcata_%C3%ADbera_%28M.A.N._Madrid%29_01.jpg|thumb|[[Iberia|Ibersk]] sverd fra [[antikken]].]]

På [[Den iberiske halvøy]]a ([[Spania]] og [[Portugal]]) er jernforekomstene betydelige og her ble det utviklet tidlig teknikker for å lage gode sverd. ''Falcata'' er en sverdtype som stammer herfra, samtidig som også det romerske ''gladius'' stammer herfra.

For mer enn 2000 år siden, omkring 500 år f.Kr., begynte iberiske smeder å lage et tungt huggsverd kalt ''falcata''. Sverdene hadde høykarboniserte jernblad og den spesielle designen til sverdet ga det ekstra skarphet når man hugget til fienden. [[Hannibal]] fra [[Kartago]] benyttet slike sverd for å beseire [[Romerriket|romerske]] legionærer i de puniske krigene 218 til 202 f.Kr. Senere overtok også romerne denne sverdtypen. Også på 1400-, 1500- og 1600-tallet e.Kr. ble dette sverdet, nå under navnet '''toledosverd''', kjent.

=== Greske sverd 500-300 f.Kr. ===
''Xiphos'' er et dobbelegget enhåndssverd som [[antikken]]s grekere benyttet. Det var det fremste våpenet på slagmarken ved siden av [[spyd]]. Bladet på sverdet var rundt 60 cm langt og sverdet regnes som et av forbildene til det romerske sverdet ''(gladius)''. Sverdet ble brukt som stikkvåpen etter at spydet var blitt kastet eller hadde knekt men kunne også bli brukt til å hugge motstandere.

[[Fil:Kopis.png|thumb|right|Gresk sverd fra antikken]]
''Kopis'' er et enkelegget enhåndssverd som også ble benyttet av grekere. Det er angivelig en videreutvikling av det egyptiske ''khopesh''-sverdet. Sverdet har store likhetstrekk med det iberiske ''falcata'' og det spekuleres i om dette er dets forgjenger. Det var omfattende handel mellom grekere og iberiere.

''Makhaira'' er et enkelegget, kurvet enhåndssverd/dolk brukt av grekere. Den greske soldaten og senere historikeren [[Xenophon]] (427-355 f.Kr) anbefalte bruken av sverdtypen [[makhaira]] for [[kavaleri]]et da det har et kurvet blad.

=== Romerske sverd ===
Utviklingen av romerske sverd henger nøye sammen med den taktikk og de krigene som romerne ble utsatt for i starten av den romerske republikk. En rekke nederlag mot [[keltere]] og [[grekere]] på 300-tallet f.Kr førte til at romerne utviklet en militærformasjon som baserte seg på tette rekker av tunge skjold (''[[Scutum|scutae]]''). Keltiske krigere var i gjennomsnitt større og sterkere enn romere, og kjempet i åpne formasjoner med store, tunge langsverd som meide ned motstandere. Grekerne på sin side kjempet i relativt ubevegelige, tette [[falanks]]formasjoner. De store ''scuta'' gjorde dem i stand til å danne tette rekker med skjold slik at de kunne komme tettere på kelterne, og samtidig være mer fleksible enn grekerne.

Fram til 200-tallet f.Kr brukte romerne sverd etter gresk og spansk mønster, de korte, tunge ''falcata'' og lengre ''Xiphos''. Med Hærreformen under [[Gaius Marius]] rundt 100 f.Kr ble romersk militærutstyr utviklet og standardisert, og romerne begynte å bruke distinkte romerske sverd.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Keppie, Lawrence|tittel=The making of the Roman Army : from Republic to Empire|utgivelsesår=1998|forlag=University of Oklahoma Press|utgivelsessted=Norman|utgave=[New ed.].|isbn=0806130148}}</ref>

''[[Gladius]]'' var et standardisert [[kortsverd]] som ble utviklet fra de iberiske sverdene av romerne. Sverdet utviklet seg og kom i forskjellige utgaver. En gladius er mellom 60-70 cm, det vil si at de er relativt korte etter moderne mål. De ble i all hovedsak brukt som stikkvåpen. Romersk taktikk gikk ut på å presse seg så tett innpå fienden med de store skjoldene at det ble vanskelig å bruke spyd og langsverd, hvorpå de korte gladiene ble brukt til å stikke ned fienden.<ref>{{Kilde www|tittel=Spartan weapons|url=http://www.ancientmilitary.com/spartan-weapons.htm|utgiver=Ancient Military.com|dato=2011|besøksdato=2015-10-16}}</ref>

''[[Spatha]]'' er den tidligste versjonen av langsverdet. Sverdtypen ble utviklet til bruk av kavaleri, som kjempet på en helt annen måte og trengte lengre rekkevidde enn romerrikets legionærer. ''Spatha''-sverdene liknet de kortere legionærsverdene i hjaltet, men hadde et lengre og oftere lettere blad. De ble primært brukt til å hugge med, i motsetning til de stive, korte ''gladius''-sverdene.

På 300-tallet gjennomgikk den romerske hæren en grundig omorganisering. De firkantede skjoldene og tette formasjonene ble avløst av runde skjold og mer åpne formasjoner for større fleksibilitet. Med åpne formasjoner var det igjen mulig å hugge, og kavalerisverdet ble brukt som sverd også i hæren. Denne bevæpningen holdt seg helt til [[Vestromerriket]]s sammenbrudd på slutten av 400-tallet, og enda lengre i [[Østromerriket]] (Byzants).

=== Sverd i middelalderen ===
==== Langsverd ====
[[Fil:Viking swords.jpg|thumb|Langsverd fra [[vikingtiden]]s [[Hedeby]] i [[Danmark]].]]
Romerriket hadde vært en militær stormakt i tusen år, og det var naturlig at de mange folkegruppene omkring tok opp romersk militær filosofi og utrustning. De sen-romerske ''spatha''-sverdene utviklet seg til [[langsverd]] slik vi kjenner dem fra [[vikingtid]]en. Langsverdet dominerer i [[middelalderen]] og representerer det som de fleste forbinder med sverd. I løpet av middelalderen ble produksjonen av stål stadig bedre, og det ble mulig å framstille lengre sverd. De senere langsverdene hadde lengre grep, slik at de kunne brukes med begge hender dersom det var nødvendig. Slike sverd kalles ofte «en-og-en-halvhåndsverd» eller «bastard-sverd» (blandingssverd) fordi de kunne brukes på to måter. Fra denne sverdtypen ble både [[kårde]]ne og tohåndssverdene utviklet mot slutten av middelalderen.<ref name="Swords">{{Kilde bok|forfatter=Michael D. Coe & al.|tittel=Swords and hilt weapons|utgivelsesår=1989|forlag=Weidenfeld & Nicolson|utgivelsessted=New York|utgave=1. utgave|isbn=1555842909}}</ref>

Slike sverd fant i løpet av [[korstog]]ene veien til [[Midtøsten]], der de ble brukt side om side med [[krumsabel|krumsabler]].

=== Normannersverd ===
[[Normannerne]] i England utviklet et standardsverd basert på kontinentale sverdtradisjoner.

==== Tohåndssverd ====
''Claymore'' er et [[Skottland|skotsk]] langsverd. I utgangspunktet var ''claymore'' er relativt vanlig utseende langsverd, men på slutten av middelalderen ble det vanlig å lage ekstra lange utgaver av dem. De distinkte skotske ''claymore''-sverdene hadde blad på over en meter lengde, og et grep på omtrent 30 cm og ble brukt med to hender. Mer alminnelig utseende langsverd ble brukt samtidig sammen med skjold.

I Tyskland og Sveits ble det i [[renessansen]] utviklet en tilsvarende lang sverdtype kalt ''[[Zweihänder]]'' («to-hender») som  særlig blir forbundet med [[landsknekt]]er. Denne sverdtypen var ment brukt til å hugge i stykker [[pik]]ene i pikenérformasjon eller å hugge over hodene på soldater i en mer konvensjonelle formasjon med sverd og skjold i første rekke. Å bruke slike sverd krevde stor styrke, og siden en slik sverdsvinger ikke kunne holde skjold samtidig var de ganske utsatte. De fikk derfor ekstra betalt, og ble kalt ''doppelsöldner'' («dobbelt sold», dvs dobbel betaling). De senere ''sweihänder''-sverdene ble noen ganger laget med bølget blad for å virke skremmende, og sverdtypen ble brukt som seremonivåpen helt opp på 1700-tallet.<ref>{{Cite book|last=Oakeshott|first=Ewart|title=European Weapons and Armour: From the Renaissance to the Industrial Revolution|year=2000|month=November|publisher=Boydell Press|url=http://books.google.com/books?id=NkD86JPgCS4C&pg=PA148&dq=Schlachtschwerter&hl=en&sa=X&ei=9CMcUduME8OaiQLzo4HgAQ&ved=0CDAQ6AEwAA#v=onepage&q=Schlachtschwerter&f=false}}</ref>

Federschwert er en form for treningsvåpen benyttet av fektemestere for å undervise i bruken av langsverd for duellbruk eller for rekreasjon. Denne typen sverd dukker opp på 1400-tallet, og har en blunt egg samt et bredere parti nærmere parerstangen. Nyproduserte federschwert brukes i dag i Historical European Martial Arts ( HEMA ) for å simulere langsverd.