Redigerer Sveitserstil (avsnitt)

== Bygningstyper ==
Sveitserstilen ble brukt i mange bygningstyper. Til å begynne med ble stilen brukt for hus i landlige omgivelser, men den ble også spredt via jernbanearkitekturen. Veinettet ble utbygget, og nye dampskip satt inn i rutetrafikk. Mot slutten av 1800-årene økte turisttrafikken voldsomt. Dette gjorde at det ble behov for å bygge nye [[hotell]]er.

=== Villaer ===
Grotten, tegnet for [[Henrik Wergeland]] av arkitekt Linstow, var et av de første eksempler på en byvilla i sveitserstil. Den ble oppført over en kunstig grotte, laget ved å bygge et [[hvelv]] med spissbuet åpning over et steinbrudd. Huset av  panelt [[lafteverk]] har saltak med stort takskjegg. I tillegg til Grotten tegnet Linstow en vaktbygning for [[Hans Majestet Kongens Garde|Garden]], en forvalterbolig og tre portnerboliger i den nye trestilen. 

I Bergen ble det bygget en del trevillaer i 1870-årene: Albert Grans villa fra [[1872]] ved foten av Kalfarbakken og Hans Grans villa fra [[1873]] på toppen av bakken  var tegnet av [[Peter Andreas Blix]].  Bygningene har gavler og [[karnapp]]er og gir en tett, massiv virkning. Opprinnelig var de malt i en okerfarge med dypbrun beising.

En litt større villa ble oppført for Georg Gade av arkitekt Thrap-Meyer i [[1868]]. Dette er en karakteristisk villatype med to gavler. Den ligger i en stor hage med lysthus.

Det ble også bygget staselige bygninger i sveitserstil på mange av storgårdene og da spesielt langs Glommavassdraget. Hovedbygningen på [[Melgården]] i Østerdalen ble oppført for godseier [[T.N. Mykleby]] av arkitekt [[Nestor Georgius Thomassen]] i [[1877]].<gallery>
Fil:Bullvalestrand.jpg|[[Ole Bull|Ole Bulls]] villa på [[Valestrand]], tegnet av Georg Andreas Bull
Fil:Kalfar.1.jpg|Villa «Fagertun» på [[Kalfaret]] i [[Bergen]]. Det spesielle er at villaen har to etasjer og en loftsetasje. Oppført for Lyder Nicolaysen (ca. 1860)
Fil:Kalfar.2.jpg|Villa for Georg Gade, tegnet av Thrap-Meyer (1868)
Fil:Kalfar.5.jpg|[[Albert Gran|Albert Grans]] villa ved foten av Kalfarbakken, tegnet av Peter Andreas Blix (1872)
Fil:Kalfar.6.jpg|Villa for Hans Gran på Kalfaret i Bergen, tegnet av Peter Andreas Blix (1873)
Fil:Hovedbygning Melgarden.JPG|Hovedbygningen på [[Melgården]], tegnet av [[Nestor Georgius Thomassen]] (1877)
Fil:Tromsogata 4 Oslo.jpg|[[Tromsøgata (Oslo)|Tromsøgata]] [[Oslo]], tidligere politistasjon, tegnet av [[Arne Korsmo]] (1885)
Fil:Villa Fridheim 02.07.24.JPG|[[Villa Fridheim]], [[Herman Major Backer]] (1892)
Fil:Bolteloekka Alle 4.jpg|[[Bolteløkka allé (Oslo)|Bolteløkka]] [[Oslo]], tegnet av [[Anders Holsen]] (1894)
</gallery>

=== Jernbanearkitektur ===
Sveitserstilen ble brukt på en rekke nye stasjonsbygninger etter hvert som [[jernbane]]nettet i Norge ble bygget ut i de årene stilen var på sitt mest dominerende. Jernbanestasjonene ble sett på som et uttrykk for statsmaktens synlige nærvær i bygdene, og man ønsket derfor en arkitektur som var av en så god kvalitet at den norske stat kunne være bekjent av den. Stasjonsbygningene hadde venterom for de reisende med toaletter, og de kunne ha beboelsesrom for betjeningen og for stasjonsmesteren og hans familie. Større stasjonsbygninger kunne også ha kafé eller restaurant.

Jernbanearkitekter som arbeidet i sveitserstil var [[Georg Andreas Bull]], statsbanenes arkitekt fra [[1863]] til [[1872]]. Han ble etterfulgt av [[Balthazar Lange|Conrad Balthazar Lange]] som arbeidet med jernbanearkitektur i årene [[1878]]—[[1883]]. [[Paul Due]], som var ansatt i statsbanene fra [[1891]] til [[1910]], produserte om lag 2000 bygningstegninger.

Utbredelsen av sveitserstil i jernbanens bygninger gjorde at den ble spredt utover i landet og levde videre der til langt ut på [[20. århundre|1900-tallet]].<gallery>
Fil:Krøderen stasjon.jpg|[[Krøderen stasjon]], tegnet av [[Georg Andreas Bull]] (1872)
Fil:Kjelsaas stasjon rk 165294 IMG 1688.JPG|[[Kjelsås stasjon]], tegnet av [[Paul Due]] (1900)
Fil:Stjoerdal railway station.jpg|[[Stjørdal stasjon]], tegnet av [[Paul Armin Due]] (1902)
Fil:Ronglan stasjon 1.jpg|[[Ronglan stasjon]] [[Levanger]], tegnet av [[Paul Armin Due]] (1902)
Fil:Grindvoll stasjon.jpg|[[Grindvoll stasjon]], tegnet av [[Paul Armin Due]] (1909)
</gallery>

=== Hoteller ===
Det ble reist en rekke nye hoteller i perioden. I begynnelsen ble eldre skysstasjoner påbygget i sveitserstil for å skaffe husrom til den økende turistflommen. 

Ved nybygg prøvde en å utvikle en ny typologi. Den eldste gruppen fra [[1880-årene]] hadde en rektangulær bygning med sadeltak, inngang på midten av den lengste fasaden, og en gjennomgående gang i bygningens lengderetning med værelser på begge sider. Etter hvert tilføyde man en overbygget [[veranda]] på langsiden. 

Neste fase i utviklingen ga seg utslag i en tverrakse midt i bygningskroppen, og en større veranda. Senere kom to tverrakser, begge med verandaer, og disse behøvde ikke å være symmetriske. Ofte kunne den ene gavlen være bredere eller ha en brattere takvinkel enn den andre. Dette ble gjort for å få variasjon i fasaden.

''[[Fleischer’s Hotel|Fleischer's Hotel]]'' på Voss åpnet i [[1889]] og var i sveiterstil, tegnet av arkitekt [[Peter Andreas Blix]]. Han tegnet også ''[[Hotel Mundal]]'' i Fjærland. Dette hotellet er også av tre i en blanding av sveitser- og [[dragestil]] med rundt tårn og veranda.

''[[Dalen Hotel]]'', tegnet av arkitekt [[Haldor Larsen Børve]], ble oppført i [[1894]], også det i en blanding av sveiter- og dragestil.

En av Norges største trebygninger er ''[[Kviknes Hotel]]'' i Balestrand fra 1894, tegnet av [[Franz Wilhelm Schiertz]], også det i en blandingstil. Dette finner vi også i ''[[Eventyrmuseet Villa Fridheim|Villa Fridheim]]'' i Krødsherad, oppført i årene [[1890]]—[[1892]] etter tegninger av arkitekt [[Herman Major Backer]]. Denne bygningen var opprinnelig en villa, men ble seinere brukt som hotell.<gallery>
Fil:Hotel Mundal, ca. 1890-1910..jpg|[[Hotel Mundal]] i [[Fjærland]], tegnet av [[Peter Andreas Blix]]
Fil:Odda Hotel Hardanger - NB MS G4 0100.jpg|Hotel Hardanger, tegnet av [[Hans Heinrich Jess]]
Fil:Norheimsund - Sandven Hotel.png|[[Sandven Hotel]] [[Norheimsund]], tegnet av [[Anders Olavsson Steine]] (1857)
Fil:Glatvets Hotel, Hønefoss Ringerike - NB MS G4 0335.jpg|[[Glatveds Hotel]] [[Hønefoss]] (1872)
Fil:8838 Fleischers Hotel, Vossevangen - no-nb digifoto 20160405 00117 bldsa L KK0283.jpg|[[Fleischer’s Hotel|Fleischer's Hotel]] på [[Voss]], tegnet av [[Peter Andreas Blix]] (1888) 
Fil:Dalen Hotell IMG 4773.jpg|[[Dalen Hotel|Dalen Hotell]], tegnet av [[Haldor Larsen Børve]] i [[Dragestil]] (1894)
Fil:Kviknebalestrand.jpg|[[Kviknes Hotel]] i [[Balestrand]], tegnet av [[Franz Wilhelm Schiertz]] (1913)
</gallery>