Redigerer Sveits’ historie (avsnitt)

== Verdenskrigene (1914–1945) ==
[[Fil:Lenin-1895-mugshot.jpg|upright|thumb|Den russiske kommunistlederen [[Lenin]], passbilde fra desember 1895, levde som flyktning i Sveits før [[den russiske revolusjon]].]]
De europeiske stormaktene respekterte Sveits’ nøytralitet i løpet av [[første verdenskrig|den første verdenskrigen]], skjønt [[Grimm-Hoffmann-affæren]] kom nært i å sette spørsmålstegn ved den. Kunstbevegelsen [[dadaisme]] i [[Zürich]] i [[1917]] var i sitt vesen en kulturell reaksjon på krigens meningsløshet, fremmet av landflyktige i Sveits. [[Lenin]] var også landflyktig i Zürich, og derfra reiste han direkte til [[St. Petersburg|Petrograd]] for å lede [[den russiske revolusjon]]en.

I løpet av [[andre verdenskrig|den andre verdenskrigen]] la [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-Tyskland]] detaljerte planer om å invadere Sveits<ref>Urner, Klaus (2002): ''Let's Swallow Switzerland''. Lexington Books.</ref>, men planene ble aldri satt ut i livet. Sveits greide å holde seg uavhengig gjennom en kombinasjon av militær avskrekkelse og økonomiske innrømmelser til Tyskland. Etter hvert som krigen utviklet seg ble en potensiell tysk invasjon dessuten stadig mer usannsynlig. Ulike forsøk fra Sveits' lille naziparti på å få i gang et ''[[Anschluss]]'' med Tyskland var totalt mislykkede, hovedsakelig grunnet Sveits’ kulturelle arv, sterke nasjonalfølelse, og den lange tradisjonen med direkte demokrati og borgerrettigheter. Den sveitsiske pressen var ofte kritisk til Nazi-Tyskland, og skrev harmdirrende ledere mot nazistene. Under general [[Henri Guisan]] ble det beordret en massiv mobilisering av de militære styrker. Den sveitsiske militære strategien ble endret fra et statisk forsvar av grensene for å beskytte de økonomiske sentrale områdene til en strategi med taktisk tilbaketrekning til langt opp i fjellene ved sterke befestninger med forsyninger for lang tid, noe som ville vanskeliggjøre en potensiell invasjon. Sveits var et sentralt område for gjensidig [[spionasje]] for begge sider av krigen, og landet fungerte ofte som et fristed der de krigførende partene kunne kommunisere.

Sveits' handel ble blokkert av både [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] og [[aksemaktene]]. Begge sider utøvde press på Sveits for at landet ikke skulle bedrive handel med den andre parten. Økonomisk samarbeid og lån til Det tredje riket varierte i henhold til sannsynligheten av en invasjon og tilgjengeligheten av andre handelspartnere. Da en viktig jernbaneforbindelse gjennom [[Vichy-regimet|Vichy-Frankrike]] ble hardt ødelagt i [[1942]] ble Sveits etterlatt fullstendig omringet av aksemaktene. Vitale jernbanetunneler gjennom Alpene mellom Tyskland og Italia var under sveitsisk kontroll. Sveits’ viktigste eksportprodukter i løpet av verdenskrigen var presisjonsverktøy for maskiner, klokker, juvellager (benyttet i bombesikter), elektrisitet, og meieriprodukter. Sveits støttet seg på handel for halvparten av sine matvarebehov og for det aller meste av sitt brennstofforbruk. 

[[Fil:Madonna of the Mountains NGM-v31-p550.jpg|thumb|Fjellets Madonna. I Europas kriger har Sveits’ nøytralitet holdt landet i balanse, og freden har eksistert innenfor landets grenser. Illustrasjon fra ''National Geographic Magazine'', Volume 31 (1917)]]
I løpet av krigen var sveitsisk franc den eneste gjenværende valuta i verden av betydning som kunne veksles uavhengig av de stridende blokkene, og både de allierte og aksemaktene solgte store mengder [[gull]] til [[Den sveitsiske nasjonalbank]] (SNB). Mellom [[1940]] og [[1945]] solgte den tyske ''[[Reichsbank]]'' gull til en verdi av 1,3 milliarder franc til SNB i bytte for [[sveitsisk franc]] og annen valuta.<ref>[http://www.uek.ch/en/ The Bergier Commission Final Report], side 238.</ref> Gull til en verdi av flere hundre millioner franc kom fra plyndringer av sentralbanker i de tyskokkuperte landene. 581&nbsp;000 franc i gull ble tatt fra ofre i [[Konsentrasjonsleir|konsentrasjonsleirene]] i [[Øst-Europa]] og solgt til sveitsiske banker.<ref>[http://www.uek.ch/en/ The Bergier Commission Final Report], side 249.</ref> Totalt sett bidro handelen mellom Tyskland og Sveits til rundt 0,5&nbsp;prosent av den tyske krigsinnsatsen, men bidro ikke i betydelig grad til å forlenge krigen.<ref>[http://www.uek.ch/en/ The Bergier Commission Final Report], side 518.</ref>

[[Fil:Western Europe WW2.png|left|thumb|Sveits (i hvitt) var under [[andre verdenskrig]] omgitt av Tyskland, tyskokkuperte områder og tyske allierte på alle kanter]]
<!-- [[Fil:Judenstern JMW.jpg|thumb|left|Gul [[davidstjerne]] var påbudt tøymerke for [[jøder]] i [[Hitler-Tyskland]] og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. Gul jødestjerne har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente [[symbol]]er på antisemittisme. De sveitsiske myndighetene ønsket å begrense innvandring av flyktninger fra Tyskland og diskuterte framgangsmåter med Tyskland. I oktober 1938 besluttet Tyskland å benytte en stor, rød «J» stemplet i [[pass]]ene til tyske jøder.]] -->
I løpet av krigen internerte Sveits rundt 300&nbsp;000 flyktninger. 104&nbsp;000 av disse var utenlandske soldater som ble internert i henhold til nøytrale staters rettigheter og plikter gitt i [[Haag-konvensjonen]]. De øvrige var utenlandske sivile, og disse ble enten internert eller gitt oppholdstillatelse. 60&nbsp;000 av flyktningene var sivile som rømte for unngå forfølgelse fra nazistene. Av disse var mellom 26&nbsp;000 og 27&nbsp;000 [[jøder]]<ref>[http://www.uek.ch/en/ The Bergier Commission Final Report], side 117.</ref> som fikk oppholdstillatelse mot slutten av krigen, men mer enn 30&nbsp;000 jøder ble avvist ved grensen i løpet av krigen. Selv om Sveits var det siste frie land på det europeiske kontinentet var Sveits alt annet enn et trygt sted for flyktninger grunnet Sveits lille størrelse og svake posisjon overfor Tyskland.

I [[1996]] ba den sveitsiske presidenten [[Kaspar Villiger]] formelt om unnskyldning til verdens jøder for landets oppførsel overfor jøder som var på flukt før og under den andre verdenskrigen.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vjw/swiss.html 
 |tittel=jewishvirtuallibrary.org. Avi Hein: ''The Virtual Jewish History Tour, Switzerland''
 |besøksdato=2008-09-20
 |format=
 |verk=
}}</ref>

Det var en moderat [[Polarisering (politikk og samfunn)|polarisering]] i Sveits i løpet av den andre verdenskrigen. Noen var [[pasifisme|pasifister]], noen tok politisk side til venstre eller til høyre, mens andre støttet seg til sin språkgruppe hvor de fransktalende områdene hovedsakelig støttet de allierte, mens noen i de sveitsisk-tyske områdene støttet aksemaktene. Regjeringen forsøkte å hindre aktivitetene til partier og fraksjoner i Sveits som ble vurdert som ekstreme eller som noen forsøkte å ødelegge nasjonens enhet. De sveitsisk-tyske områdene bevegde seg språklig vekk fra standard [[høytysk]], slik det ble snakket i Tyskland, og la større vekt på lokale sveitsiske [[dialekt]]ene.

Kontroversen ved et kollektivt søksmål i [[Brooklyn]] i [[New York]] over jødiske formuer på bankkonto i Sveits på [[1990-årene|1990-tallet]] førte til at den sveitsiske regjeringen satte i gang en dyptgripende forskningsstudie over Sveits’ samhandling med nazi-regimet. Den endelige rapporten fra en uavhengig, internasjonal forskergruppe, kjent som [[Bergier-kommisjonen]], ble utgitt i [[2002]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.uek.ch/en/
 |tittel=Independent Commission of Experts Switzerland - Second World War ICE
 |besøksdato=2008-09-20
 |format=
 |verk=
}}</ref>