Redigerer Sutton Hoo (avsnitt)

== Skipsgraven ==
Skipsgraven er et av de mest praktfulle arkeologiske funn i England. Det er enestående i kvaliteten på gjenstandene, i størrelse og i kompleksitet. De viktigste gjenstandene, de som ligger utstilt i British Museum, lå alle i gravkammeret.

=== Begravelsen ===
==== Skipet ====
Selv om så godt som alt treverk var forsvunnet, var avtrykket etter skipet nærmest fullstendig bevart under undersøkelsen i 1939. Det er derfor langt på vei mulig å rekonstruere det. Skipet må ha vært ca. 27 m langt, med spiss akterstavn og høye stevner som på [[vikingskip]]ene. Største bredde midtskips var 4,4 m. Skroget var klinkbygd med ni bordganger, avstivet med 26 par spanter.  Det hadde ikke noen tydelig kjøl. Det har vært mulig å etterspore reparasjoner, så skipet har øyensynlig vært i bruk før det ble hauglagt. 

Skipet var lagt øverst på bakkekammen med baugen pekende østover, og var satt ned i en kunstig forsenkning, tydeligvis gravd ut etter mål av skipet, slik at bare stevnene og de øverste delene av bordgangene har stukket opp av grøfta. Tofter, eventuelt dekk og mast var fjernet. Det er funnet rester av keiper, og antakelig var det blitt rodd av 40 mann.

==== Gravkammeret ====
[[Image:Sutton Hoo ship-burial model.jpg|thumb|right|Modell av skipsgraven slik den sto fram etter utgraving, med gravkammeret markert]]
Midt i skipet var det bygd et stort gravkammer, 5,5 m langt, der skipssiden utgjorde sideveggene og med tømrede endevegger. Det fantes ikke noe spor etter den døde, noe som har framkalt spekulasjoner om det kunne dreie seg om en [[kenotaf]]. Likevel, ut fra plasseringen av gravgodset, og kunnskapen om at jordsmonnet på stedet oppløser bein relativt raskt, er det i dag liten tvil om at liket har vært til stede. Det har ligget midt i kammeret, med føttene mot øst. Målinger av [[fosfat]] i jordsmonnet indikerer dette. Det har ligget inne i, eller oppå, en 2,7 m lang trekonstruksjon, tolket som en stor kiste eller som en plattform. På sørsiden av denne sto en jernbeslått bøtte, en lampe av jern som fremdeles inneholdt bivoks og en keramikkflaske.

=== Gravhaugen ===
Etter at den døde og gravgodset var plassert i kammeret ble begravelsen fullbyrdet ved at haugen ble bygd over skipet. Den ble synlig lange veier, særlig må den ha vært et dominerende trekk i landskapet sett fra elven. Antakelig er dette den aller siste gravhaugen som ble reist i gravfeltet ved Sutton Hoo.

En gang i [[middelalderen]] ble det bygd en grensegrøft som tok av en del av vestsiden av haugen. Dette må være grunnen til at da gravplyndrere begynte å grave her en gang på 1600-tallet, tok de feil av hvor sentrum av haugen egentlig var.

=== Gravgodset ===
==== Hjelm, sølvboller og skjeer ====
[[Fil:Sutton Hoo helmet 2016.png|right|thumb|Sutton Hoo-hjelmen]]
Gjenstandene rundt den sannsynlige plasseringen av liket tyder på at han har ligget med hodet nær den vestre tverrveggen. Ved venstre side av hodet lå [[hjelm]]en, pakket inn i et klede. 

Hjelmen er dekorert med stempeldekorerte plater av fortinnet [[bronse]], motivene antyder at de henspiller på historiske begivenheter og/eller myter. Disse er direkte sammenliknbare med dekoren på hjelmene fra gravfunnene i [[Vendel]] og [[Valsgärde]] nord for [[Uppsala]] i [[Sverige]]. Sutton Hoo-hjelmen skiller seg likevel fra disse ved at den har som basis en helsmidd jernhjelm, mens de svenske er satt sammen av mindre jernplater. Den har også en full ansiktsmaske, en fast nakkebeskytter og lange kinnbeskyttere. Hjelmer fra førhistorisk tid er usedvanlig sjeldne, og denne har ingen paralleller i England, kanskje bortsett fra et funn fra Caenby i Lincolnshire.

Da gravkammeret kollapset var hjelmen gjennomrustet, og den ble fullstendig knust. Den er nå utstilt restaurert og rekonstruert etter en formidabel innsats fra konserveringsavdelingen ved British Museum.

Til høyre for hodet lå ti sølvboller plassert inni hverandre og satt på hodet. De stammer antakelig fra det østromerske riket, og har blitt laget i løpet av 500-tallet. Under dem lå to sølvskjeer, antakelig også de bysantinske, merket med navnene til [[apostel]]en [[Paulus]]; ''PAVLOC'' og ''CAVLOC'' ([[Saul]]). En teori er at dette skal ha vært en dåpsgave til den avdøde, men dette er omdiskutert.  
[[Fil:2008-05-17-SuttonHoo Burial.jpg|thumb|right|Fullskala rekonstruksjon av gravkammeret.]]

==== Sverd, bandolær og spyd ====
Parallelt med den døde, på høyre side lå et våpensett med tre kastespyd og [[sverd]]. [[Spyd]]ene lå med spissene opp i forhold til den døde. Inntil den døde lå et sverd i skjede prydet med innlegg av gull og [[cloisonné]]. Klingen var damascert i vakkert mønster. Festet til sverdet var et kryss[[bandolær]] med belte. Dette er prydet med spenner og beslag i gull- og cloisonnéarbeid av aller ypperste klasse.

==== Pung, skulderklaffer og den store gullspennen ====
[[Fil:Sutton Hoo belt buckle.jpg|thumb|right|Den store spennen.]]
Sammen med sverdutstyret er kanskje de andre gjenstandene som ble funnet ved overkroppen de aller flotteste gjenstandene i funnet. Kunstnerisk og teknologisk er de av aller høyeste klasse. 

'''Den store spennen''' er laget i tre stykker. Platen er oval, belagt med gull og ornert med [[dyreornamentikk]] i stil II i karveskurd. Detaljene er framhevet i [[niello]]teknikk. Platen er hul, med hengslet bakplate, kanskje ment å bære en [[relikvie]] i hulrommet. Tungeplaten og bøylen er tilsvarende dekorert. 

Hver av '''skulderklaffene''' består av to halvrunde plater holdt sammen av et hengselstykke som dreier på en løs stang. Overflaten er dekorert med granater i [[millefioriteknikk]] omgitt av dyreornamenter i stil II. På undersiden av platene er nagler som har vært festet til et tykt lær[[kyrass]]. Klaffene holder sammen rygg- og brystsiden av kyrasset, slik at det sitter stramt på. Læret er selvsagt gått i oppløsning for lengst. Disse to skulderklaffene er de eneste som er funnet på angelsaksisk område.

[[File:Sutton.Hoo.ShoulderClasp.RobRoy.jpg|thumb|right|Skulderklaff.]]
'''Pungen''' har også vært av lær, men det rikt ornamenterte beslaget er bevart. Det består av et avlangt stykke horn montert på et metallstykke. På hornplaten er montert et gjennombrutt metallstykke med motiver av rovfugler, ulver som spiser mennesker, geometriske motiver, og et dobbelt motiv med dyr – kanskje hester – som vikler bena inn i hverandre. Håndverkeren har antakelig tatt motivene fra avbildninger på hjelmbeslag, som de fra Vendel og Valsgärde. Teknikk og utførelse kan vanskelig karakteriseres som annet enn briljant.

[[File:Sutton.Hoo.PurseLid.RobRoy.jpg|thumb|right|Beslag til pungen.]] 
Disse gjenstandene må være laget av usedvanlig dyktig og erfaren gullsmed som må ha hatt tilgang til de beste ressurser som var å oppdrive i Anglia. Båret sammen må de ha gitt et solid inntrykk av kongen som en opphøyet person, og som uttrykker autoritet og eleganse.

Pungen inneholdt 37 frankiske gullmynter, alle forskjellige, det ser nesten ut som de kommer fra en samling. Myntene har vært meget omdiskuterte. Er de kharonsmynter til betalig for veien til det hinsidige, er de en del av gravutstyret, eller hva? Myntene utgjør i det minste en basis for datering av begravelsen. Muligens har det vært en gang på 630-tallet, men også dette er omdiskutert.

==== Drikkehorn med tilbehør ====
I høyde med knærne var det lagt en samling av drikkekar. To drikkehorn skiller seg klart ut. De er laget av hornene fra en [[urokse]] (''Bos primigenius''), og er vesentlig større enn hornene fra vårt storfe. Drikkehornene er utstyrt med beslag, rikt ornert, og med klare paralleller til metallarbeidene fra Vendel. Her sto også en samling av metallbeslåtte drikkebegre av [[lønneslekten|lønnetre]]. Ved siden av lå en bunt med tøy, men videre spesifikasjon av dette er nå vanskelig.

==== Gjenstander deponert i østenden av kammeret ====
Mange gjenstander lå i to samlinger, kanskje opprinnelig pakket i tekstil, ved fotenden av liket. Det mest oppsiktsvekkende er en lang [[ringbrynje]], noe som hører til de store sjeldenhetene. Det var også to hengekar, sko av lær, en tretallerken, en pute fylt med dun, og andre gjenstander.  Ved siden av lå en langskaftet våpenøks.

==== Drikkehorn med tilbehør ====
I høyde med knærne var det lagt en samling av drikkekar. To drikkehorn skiller seg klart ut. De er laget av hornene fra en [[urokse]] (''Bos primigenius''), og er vesentlig større enn hornene fra vårt [[storfe]]. Drikkehornene er utstyrt med beslag, rikt ornert, og med klare paralleller til metallarbeidene fra Vendel. Her sto også en samling av metallbeslåtte drikkebegre av lønnetre. Ved siden av lå en bunt med tøy, men videre spesifikasjon av dette er nå vanskelig.

==== Sølvbegere og deres innhold ====
Oppå disse gjenstandene var det satt en del sølvbegere. Det var et sett med riflede sølvskåler med et relieff av et kvinnehode i bunnen. De er i senromersk stil, og er antakelig laget i Italia. Oppi disse lå en god del smågjenstander; flere små trekopper, kammer av (hjorte-?) gevir, små kniver, en liten sølvbolle, en spillebrikke – kanskje kongen fra et [[sjakk]]spill eller lignende, og oppå dette igjen en gullornert sølvøse, også den laget i middelhavsområdet.

Og oppå alt dette igjen lå et meget stort, rundt sølvfat med graverte ornamenter, laget i Det bysantinske riket ca. 500, med stempler for [[keiser]] [[Anastasios I|Anastasius I]] (491-518). På dette lå et ubrent bein som ikke lenger kan artsbestemmes. Denne samlingen av sølvgjenstander fra middelhavsområdet er helt unik for skipsgraven fra Sutton Hoo, både når det gjelder Storbritannia og Europa.

==== Vestveggen ====
Langs den indre vestveggen, nærmest hodeenden, sto en stor jerngjenstand, og ved siden av et meget stort rundt [[Skjold (beskyttelse)|skjold]]. Skjoldbulen var dekorert med granater og dyreornamenter i relieff. På forsiden var det to store granatprydede plaketter, den ene forestiller en rovfugl, den andre en flygende drage. 

[[Image:Sutton Hoo lyre (reconstruction).jpg|thumb|right|210px|Rekonstruksjon av lyren.]]

Midt på veggen lå en lang, jevnt tilformet brynestein med kvadratisk tverrsnitt, avsmalnende mot endene. På hver av sidene var det skåret ut ansikter. Til den ene enden var det festet en bronsefigur av en kronhjort. Denne gjenstanden var lenge omdiskutert, men det beste forslaget synes å være at det er et [[septer]]. Sør for denne igjen sto et lagget trespann med jernbeslag; et av flere i denne graven.
I sørvesthjørnet lå en samling gjenstander som muligens har vært hengt opp på veggen. Nederst var et – muligens – koptisk bronsekar med innpunslede dyrefigurer. Oppå denne lå restene av en seks-strenget angelsaksisk [[lyre]] i et trekk av [[bever]]skinn. Lyren er av en type som finnes i noen av de rikeste gravfunnene på angelsaksisk område og på Kontinentet. Øverst lå et stort og meget forseggjort hengekar («''hanging bowl''»), laget i England og prydet med beslag i millefiori og [[emalje]].

==== Østveggen ====
Ved den nordre enden av østveggen sto en stor lagget bøtte av [[barlind]], og oppe i den et spann. Sør for denne var to store bronsekjeler, en halvrund og en med konkave sider, som opprinnelig har stått lent opp mot veggen. Midt på sto enda en bronsekjele med tilhørende oppheng; en 3,5 m lang jernlenke med svært forseggjorte ornamenter og ledd.

==== Tekstiler ====
Tallrike spor av tekstiler finnes i nesten hele gravkammeret. En del kypertvevd stoff kan være fra kapper, senge- og veggtepper. Noen tepper har samme veveteknikk som tilsvarende tepper fra [[Syria]]. To andre tepper, ved fot- og hodeenden av den døde kan minne om tilsvarende fra Skandinavia.

=== Den døde mannen i skipsgraven ===
Som nevnt ble det ikke konkret funnet noe lik i gravkammeret. Dette førte i begynnelsen til spekulasjoner at dette kunne være en kenotaf. Ved Bruce-Mitfords undersøkelse i 1967 fant man imidlertid anomalier i fosfatinnholdet i jordsmonnet under gravkammeret. Det var påfallende høye verdier innenfor et meget begrenset område her, så begrenset at det kunne noenlunde dekkes av omrisset av en person. Bruce-Mitford konkluderer at dette virkelig er de siste sporene av et legeme som er gått fullstendig i oppløsning i det sure jordsmonnet. Kvaliteten og mengden av gjenstandene indikerer at vedkommende har vært av det aller øverste aristokratiet; mest sannsynlig av kongelig byrd. Mange navn av kjente angliske konger i det aktuelle tidsrommet har vært kastet fram, men stort sett er det bare to som har blitt regnet som sannsynlige, det er [[Raedwald av East Anglia|Raedwald]] og [[Sigeberth]].

I 1940 var det at historikeren H.M.Chadwich mente at graven kunne være reist over kong Raedwald av Øst-Anglia, som regjerte ca. 599 – ca. 624. Hovedkilden til denne kongens liv finnes i [[Beda den ærverdige]]s historieverk ''Historia Ecclesiastica'' som sto ferdig i 731. Her finner man fortellingen om den gregorianske misjonen på De britiske øyer, ledet av [[St. Augustin]]. Han kom til Kent i 597, der kong Raedwald ble døpt som en av de første engelske kongene. Raedwald slo seg senere opp til å bli konge av både Anglia og [[Northumbria]] før han døde. Raedwald, selv om han var døpt, etablerte ikke noe entydig kristent kongedømme. Sønnen Eorpwald, imidlertid, definerte seg som en kristen hersker, og ble senere den første engelske konge nord og sør for Humber som etablerte et kristent kongedømme. 

Selvsagt kan ikke spørsmålet om mannen i Sutton Hoo-graven avgjøres en gang for alle. Men ved å gå ut fra gjenstandene, deres antall og kvalitet, og de ressursene som har gått med til å anskaffe dem, kan man komme videre. Videre ligger stedet meget nær Readwalds kongesete i Rendlesham. Hypotesen at mannen i skipsgraven er Readwald har fått vid støtte blant både arkeologer og historikere, men det kommer med ujevne mellomrom opp antakelser om andre identifikasjoner.


=== Kontakten med Skandinavia ===
[[File:Helmet from a 7th century boat grave, Vendel era.jpg|thumb|right|Hjelm fra en av båtgravene i  [[Vendel]], Uppland i Sverige.]]

I årene 1881-83 fant den svenske arkeologen [[Hjalmar Stolpe]] 14 graver ved [[Vendel]] i [[Uppland]], fire mil nord for [[Uppsala]]. Sju av gravene var i opp til ni meter lange båter, og inneholdt sverd, hjelmer og andre våpen. Et tilsvarende gravfelt ble funnet ved [[Valsgärde]] rett nord for Uppsala.

Dateringen av de eldste gravene her sammenfaller noenlunde med de yngste fra Sutton Hoo. Det er interessant å legge merke til at disse, de aller første skips- og båtgravene, opptrer noenlunde samtidig, i Anglia og Uppland. I tillegg er det flere paralleller i gravutstyret. Særlig har hjelmene og de overdådige spennene og beslagene med niello- og cloisonnéarbeider vært framhevet.

Foruten kontakten med de tidlige merovingertidsgravene i Uppland er det en del funn i Øst-Norge som må skrive seg fra rike graver i en liknende tradisjon. Det viktigste funnet er gravfunnet fra [[Åker]] utenfor [[Hamar]], med blant annet en stor beltespenne med rik niello- og cloisonné-ornamentikk. Disse gravene går under betegnelsen Åker-komplekset, og sees som gravene ved Vendel og Valgärde i sammenheng med funnene fra Sutton Hoo.

Denne sammenhengen over store avstander, inkludert Nordsjøen, har vært gjenstand for mange spekulasjoner. En hypotese som kan virke plausibel er at konge- og høvdingslektene på begge sider av Nordsjøen var i nær kontakt i denne perioden. Det finnes måter å opprettholde slik kontakt mellom slekter, en av dem er gjennom ekteskap, men også ved gjensidig oppfostring av sønner, jfr. sagaenes beretning om [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]]s oppfostring hos kong [[Adalstein av England|Adalstein av England]]. På denne måten vil også materiell kultur kunne spres innenfor aristokratiet over store avstander.