Redigerer Strøk (avsnitt)

==Attraktivitet==
[[Fil:Meltzers gate1.JPG|thumb|right|Tilbaketrukket ro, midt i byen. Meltzers gate, [[Bak Slottet]], Oslo{{byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Altodesantana.JPG|thumb|right|[[São Paulo]], [[Brasil]]]]

Storbyboere har oppfatninger om hvilke strøk det er fint å bo i, og hvilke ikke. Hvilket strøk man bor i er et signal om hvem man er og ønsker å være (økonomi, familiesituasjon, kulturell orientering). Vurdering av hva som kjennetegner attraktive strøk vil variere fra person til person (de fleste vil bo med andre som ligner en selv), men er ofte knyttet til
*nærhet til sentrum
*ro og god plass rundt boliger, god luft
*plassering i landskapet som gir utsikt, helst til sjø eller elv
*parker, gateplantinger og andre grønne elementer nær boligen
*nærhet til kulturinstitusjoner, universitet og høgskoler
*offentlig arkitektur, praktbygg som er godt kjent og beundret
*nærhet til offentlig transport som går raskt til bysentrum
*fravær av sosial nød og kriminalitet, også i nabostrøk
*rikt utvalg av spisesteder og spesialforretninger 
*at strøket huser kunstnere og deres gallerier, lokaler for forestillinger osv.

Fra annen verdenskrig til 1980-årene var suburbane boligområder mest attraktive – ikke helt bymessig, det landlige. Man rømte vekk fra støy, støv (både trafikk og blandingen av næring og bolig), kriminalitet og sosial nød i indre by. 

Fra 1970- og særlig 80-årene har mangfoldet og spenningen ved den tette byen stadig mer blitt vurdert som attraktivt. På 2000-tallet er mange tidligere havne- og arbeiderstrøk blitt nye eller rehabiliterte boliger. Nærhet til kultur- og uteliv blir sett på som viktige verdier, sammen med det å slippe lange reiser, kunne sykle til jobben og gå til uteliv, promenade, kultur og venner.

Attraktive strøk vil utvide seg, fordi boligeiere som skal selge har fordel av å oppgi at boligen ligger i et nabostrøk med høyere status enn det faktiske strøket.