Redigerer Storbritannia (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende artikkel|Storbritannias politiske system}}
[[Fil:Official portrait of Keir Starmer MP.jpg|alt=|miniatyr|[[Keir Starmer]] ble Storbritannias statsminister 5. juli 2024]]
Storbritannia er et enhetlig monarki med parlamentarisk styringssett. Landet har ingen skreven [[konstitusjon]], men bygger på tradisjon og landets lovverk. Det formelle statsoverhodet er den britiske monarken. I realiteten er monarken i hovedsak kun en seremoniell institusjon. Monarken fungerer som et symbol på statsmakten, og «utøver» sin makt gjennom parlamentet (''Crown-in-Parliament''), som er statens suverene makt, med både lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Storbritannia har vært regjert av tyske fyrsteslekter siden [[1714]]. Da arvet [[Hannover (stat)|Hannovers]] kurfyrste [[Georg I av Storbritannia|Georg Ludwig]] tronen. Med dronning Victoria døde huset Hannover ut, og tronen gikk til hennes manns slekt, den albertinske linjen av det [[Sachsen|saksiske]] [[Huset Wettin|Wettin-dynastiet]], [[Sachsen-Coburg-Gotha]]. Kongehuset i landet har siden [[1917]] (som følge av [[første verdenskrig]]) brukt navnet [[Huset Windsor|Windsor]] uavhengig av hvilket hus som sitter på tronen. Etter dronning Elisabeth IIs død i 2022 passerte kronen til huset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]], som tidligere regjerte Hellas, prins [[Philip, hertug av Edinburgh|Philips]] fødeland. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg regjerer også i [[Danmark]] og [[Norge]].

[[Skottlands regjering]] avholdt [[Folkeavstemningen om skotsk uavhengighet 2014|en folkeavstemning om skotsk uavhengighet]] 18. september 2014. Det ble flertall på 55 % for å bli værende i unionen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Krav om selvstyre i Skottland|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/nyheter/krav-om-selvstyre-i-skottland-1.11198338|besøksdato=2017-03-29|etternavn=NRK|språk=no}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===

Rikets fire ulike nasjoner, ofte kalt ''home nations'', har noe forskjellige ordninger for lokalstyre:

{| class="wikitable sortable"
|-
! class="unsortable" | Kart-<br />farge
! class="unsortable" | Flagg
! Nasjon
! Befolkning
! class="unsortable" | Understatlige enheter
! Bilde
|-
|align="center"| {{legend|#e83636}} || {{flagg|England}} || [[England]] || 56 536 000 || [[Englands regioner|Regioner]] <br />[[Administrativt grevskap]]<br />[[Seremonielt grevskap (England)|Seremonielt grevskap]]<br />[[Distrikt (England)|Distrikt]] || class="unsortable" bgcolor="#ffffff" rowspan="5" width="50%"| [[Fil:United Kingdom colors.png|180px|center|Kart over Storbritannias deler]] 
|-
|align="center"| {{legend|#0010dc}} || {{flagg|Skottland}} || [[Skottland]] || 5 480 000 || [[Skottlands regioner|Regioner]]<br />[[Stattholderskap i Skottland|Stattholderskap]]
|-
|align="center"| {{legend|#009f31}} || {{flagg|Wales}} || [[Wales]] || 3 105 000 || [[Hovedområde (Wales)|Hovedområder]] <br /> [[Bevart grevskap (Wales)|Bevart grevskap]]
|-
|align="center"| {{legend|#f9ff62}} || {{flagg|Nord-Irland}} || [[Nord-Irland]] || 1 905 000 || [[Distrikt (Nord-Irland)|Distrikter]]
|-
|}	

Historisk var alle de fire nasjonene delt inn i grevskaper. Disse brukes fortsatt som geografiske områder, men det er kun i England at de også er administrative enheter, og heller ikke der er de den eneste enheten som brukes.

Fordi England har en svært høy befolkningstetthet, har nasjonen blitt delt inn i ni [[Englands regioner|regioner]], som et nivå mellom stat og grevskap. Under disse ligger så grevskapene og [[enhetlig myndighet|enhetlige myndigheter]]. Grevskapene er i sin tur delt inn i [[distrikt (England)|distrikter]] (de enhetlige myndighetene er også distrikter, men er uavhengige av grevskapene). 

Som i andre engelsktalende land bruker man to forskjellige typer [[bystatus]], ''city'' og ''town ''. En town inngår som del av et distrikt, mens en city utgjør en egen administrativ enhet. Det er pr. [[2006]] 66 steder i Storbritannia med status som city, derav femti i England, seks i Skottland, fem i Wales og 5 i Nord-Irland. Denne statusen gis i kongelig charter.

===Britisk oversjøisk territorium===
Et [[britisk oversjøisk territorium]] ([[engelsk]]: ''British overseas territory''; tidligere kjent som [[koloni]], [[kronkoloni]] eller avhengige område) er et territorium som er underlagt britisk overhøyhet uten å være en del av Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland. Britiske oversjøiske territorier må holdes adskilt fra [[kronbesittelse]]r, som har et annet konstitusjonelt forhold til Storbritannia, og [[protektorat]]er, som formelt ikke var underlagt britisk overhøyhet. De må heller ikke forveksles med [[Samvelderike|samvelderiker]], som er suverene stater med den britiske monarken som statssjef.

Tidligere ble kronkolonier administrert direkte fra tjenestemenn utpekt av den britiske regjeringen. I dag er imidlertid de fleste britiske oversjøiske territorier mer eller mindre selvstyrte, kun avhengig av Storbritannia med hensyn til forsvar, utenrikssaker og handel.

Oversjøiske territorier har aldri vært ansett som del av Storbritannia og har aldri hatt representasjon i det britiske parlamentet, med den begrunnelse at de er separate jurisdiksjoner. [[Charles III av Storbritannia|Kong Charles III]] er statssjef i de oversjøiske territoriene som konge av Storbritannia, ikke som konge av hvert territorium. Dette til forskjell fra samvelderikene, som [[Canada]] eller [[Australia]], der kongen har en uttrykkelig rolle i hvert kongerike som «konge av Canada» eller «konge av Australia».

For hvert territorium utnevner Kongen en [[guvernør]] som handler på monarkens vegne og er ansvarlig for territoriets interne sikkerhet, samt opptrer som en delegat mellom territoriet og den britiske regjeringen. Han har myndighet til å oppløse territoriets [[lovgivende forsamling]] og har [[sanksjon (statsrett)|sanksjonsrett]] for alle nye lover. Guvernøren er vanligvis fra Storbritannia.

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
{{Utdypende artikkel|Storbritannias forsvar}}
[[fil:Trident II missile image.jpg|miniatyr|[[Trident (missil)|Trident II-missil]] under oppskytning fra en [[Vanguard-klassen|Vanguard-klasse]] atomubåt. Storbritannia er en av verdens atommakter, og landets fire Vanguard-klasse ubåter kan hver ha inntil 16 Trident II-missiler.]]

Storbritannia avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 1963. Landet har frivillig militærtjeneste for både menn og kvinner over 18 år, med minimum fire års varighet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter: Putin tvinger Europa til dette|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/eksperter-putin-tvinger-europa-til-dette/16859220/|dato=27.07.2024}}</ref>

Storbritannias forsvar kalles offisielt ''Armed Forces of the Crown'', men er også kjent som ''British Armed Forces'' eller ''His Majesty's Armed Forces''. Den britiske monarken er øverstkommanderende, mens [[Ministry of Defence (Storbritannia)|Ministry of Defence]] har det politiske og administrative ansvar gjennom [[Defence Council of the United Kingdom]].

Forsvarets hovedoppgaver er å beskytte riket og dets oversjøiske territorier, å fremme rikets sikkerhet og å støtte internasjonale fredsbevarende operasjoner. Storbritannia er en aktiv deltager i [[NATO]] og andre koalisjoner. Det britiske forsvaret regnes for å være et av de sterkeste i verden.{{tr}} 

Per [[2005]] hadde [[British Army]] 102&nbsp;440 soldater, [[Royal Air Force]] 49&nbsp;210 og [[Royal Navy]] 36&nbsp;320. Sistnevnte våpengren kontrollerer Storbritannias [[strategiske atomvåpen]], som består av fire [[Vanguard-klassen|Trident-ubåter]] som fører atomraketter. Storbritannias atomvåpen er sterkt knyttet til USA, og hvis USA bryter samarbeidet anslås det at den britiske atomstyrkens funksjonalitet vil telles i måneder, heller enn år.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Can Europe defend itself without America?|publikasjon=The Economist|url=https://www.economist.com/briefing/2024/02/18/can-europe-defend-itself-without-america|dato=24. februar 2024|bind=450|hefte=9385|sider=17|sitat=This is not just a numerical problem. British nuclear weapons are assigned to nato, whose Nuclear Planning Group (npg) shapes policy on how nuclear weapons should be used. The deterrent is operationally independent: Britain can launch as it pleases. But it depends on America for the design of future warheads and draws from a common pool of missiles, which is kept on the other side of the Atlantic. If America were to sever all co-operation, British nuclear forces “would probably have a life expectancy measured in months rather than years”, according to an assessment published ten years ago.}}</ref>

Marineinfanteriet [[Royal Marines]] er også underlagt Royal Navy. Det totale antall soldater er omkring 190&nbsp;000. Styrkene er per 2006 utplassert i over åtti land, de fleste av dem samveldenasjoner. 9&nbsp;% av de regulære mannskapene er kvinner, og i reserven finner man noe høyere kvinneandel. Storbritannia har ikke hatt [[verneplikt]] siden avskaffelsen av National Service i 1960.

Det finnes flere spesialstyrker, hvorav [[Special Air Service]] under British Army og [[Special Boat Service]] under Royal Navy er de mest kjente. De britiske spesialstyrkene regnes for å være blant de fremste i verden.{{tr}}

Royal Navy er den nest største marine i verden etter tonnasje.{{tr}} Tradisjonelt er det marinen som har vært den viktigste garantist for Storbritannias sikkerhet.

Storbritannia er også ett av de fem land i verden med et omfattende atomarsenal. De bruker missilsystemet [[Trident II]] fra [[ubåt]]er av [[Vanguard-klassen]].

Den siste krigen hvor britiske styrker møtte fienden alene var [[Falklandskrigen]] i [[1982]]. I alle senere konflikter har Storbritannia inngått i koalisjoner.

=== Rettsvesen ===

Storbritannia har tre separate sett lovgivninger: Engelsk lov i [[England og Wales]], nordirsk lov og skotsk lov. De to førstnevnte er basert på [[angloamerikansk rett]] (''common law''), mens Skottland har et system som er en hybrid mellom angloamerikansk rett og et system basert på [[romerretten]]. Årsaken til dette er at ''[[Act of Union 1707]]'' garanterte fortsettelsen av egen lovgivning for Skottland, mens Nord-Irland fikk en separat ordning da provinsen ble opprettet.

[[House of Lords]] var høyeste domstol for alle straffe- og privatrettslige saker i England, Wales og Nord-Irland, og for privatrettslige saker i Skottland. I 2009 ble dette endret ved opprettelsen av en ny [[Supreme Court of the United Kingdom|Høyesterett]].

I England og Wales er høyeste regulære rettsinstans [[Supreme Court of Judicature of England and Wales]], som er inndelt i [[Court of Appeal of England and Wales|Court of Justice]], [[High Court of Justice]] (for privatrettslige saker) og [[Crown Court]] (for strafferettslige saker). På lavere nivå har man grevskapsdomstoler. I Skottland er de høyeste instansene [[Court of Sessions]] for privatrettslige saker og [[High Court of Justiciary]]. På lavere nivå finner man sheriffdomstoler. 

[[Privy Council]]s juridiske komité er høyeste appellrett for flere uavhengige [[Samveldet av nasjoner|samveldeland]], Storbritannias oversjøiske territorier og kronkoloniene.

=== Nasjonale symboler ===
[[Fil:Wedding of Prince William of Wales and Kate Middleton Regent Street flags.jpg|thumb|upright|[[Union Jack]] er landets flagg, og et viktig nasjonalsymbol. Her fra [[Regent Street]], under feiringen av bryllupet til prins William og Kate Middleton.]]
[[File:Royal Coat of Arms of the United Kingdom (Both Realms).svg|thumb|Storbritannias kongelige våpen]]
[[Fil:Badge of the Supreme Court of the United Kingdom.svg|miniatyr|Storbritannias høyesteretts offisielle emblem bruker blomster som nasjonale symboler for de fire riksdelene. En [[tudorrose]] for England, tistel for Skottland, purreløk for Wales og linblomst for Nord-Irland.]]
Unionsflagget, mest kjent som [[Union Jack]], er Storbritannias flagg. Det kombinerer [[Englands flagg]], [[Skottlands flagg]] og [[St. Patricks flagg]], som symboliserer Nord-Irland. 

Storbritannia har to varianter av både [[Storbritannias riksvåpen|riksvåpenet]] og det kongelige [[Våpen (heraldikk)|våpen]], ett til bruk i England, Wales og Nord-Irland og ett til bruk i Skotland. I våpenskjoldet til den engelske versjonen av riksvåpenet og det kongelige våpenet har Englands kongevåpen (i rødt tre gående [[gull]] leoparder) i første og fjerde felt som er de mest prominente feltene; i annet felt [[Skottland|Skottlands]] kongevåpen (i gull en [[opprett]] rød [[løve]] innenfor en ramme av liljer og omvendte liljer); og i tredje felt [[Irland (øy)|Irlands]] kongevåpen (i blått en gull [[harpe]]). Skjoldholderne er en kronet leopard som symboliserer England og en enhjørning som symboliserer Skottland. Disse står på en stilisert gressbakke med roser, tistler og kløvere, nasjonalblomstene til henholdsvis England, Skottland og Irland. Vesentlige forskjeller i den skotske utgaven av Storbritannias kongevåpen er at det skotske kongevåpenet har fått de mer prominente første og fjerde feltene i våpenskjoldet; løven og enhjørningen har byttet plass slik at den skotske enhjørningen står i en mer prominent posisjon og begge er kronet; [[Hjelmtegn|hjelmtegnet]] er en skotsk krone med den røde løven fra Skotlands kongevåpen; og gressbakken har kun tistler. 

Hverken unionsflagget eller våpenet inneholder walisiske nasjonalsymboler. 

[[Britannia (gudinne)|Britannia]] er en gudinne, eller strengt tatt en [[personifikasjon]] av øya, som stammer fra den romerske okkupasjonen. Hun fremstilles som en ung kvinne med [[korintisk hjelm]], en [[trefork]], et gresk [[hoplitskjold]] (som i moderne tid er dekorert med Union Jack) og hvite gevanter. 

Storbritannia har formelt sett ingen [[nasjonalsang]], men ''[[God Save the King]]'' er ''de facto'' nasjonalsang. En annen populær patriotisk sang er ''[[Rule, Britannia!]],'' som tradisjonelt synges siste kveld av [[BBC Promenade Concerts|The BBC Proms]]. 

Et uformelt symbol for Storbritannia er en [[bulldog]], i noen tilfeller med en [[bowlerhatt]] på hodet.