Redigerer Stesikhoros (avsnitt)

== Bibliografi ==
=== Hovedverker ===
Stesikhoros' verker i henhold til ''Suda'' ble samlet i 26 bøker, men hver av disse var antagelig et langt, fortellende dikt. Titlene til mer enn halvparten av dem er nedtegnet av antikke kilder:<ref>Campbell, David A. (1982): ''Greek Lyric Poetry'', Bristol Classical Press, s. 254</ref>
* '''Helena'''; dette kan ha vært det dikt hvor han portretterte Helena av Troja etter sigende som en dårlig personlighet. Hans interesse i [[Den episke syklus|den trojanske episke syklus]] er påvist i en rekke verker.
* '''Helena: Palinoden'''; i en innledning av et dikt ved [[Theokrit fra Syrakus|Theokritos]] refererer han til «den første boken av Stesikhoros' ''Helena'',»<ref>''Argum.Theocr.'' 18, sitert av David Cambell, s. 91</ref> indikerer at det var minst to bøker med denne tittelen. Tilsvarende, en kommentar nedtegnet på en papyrus, indikerer at det var to ''Palinoder'', en som kritiserte Homer, og en annen som kritiserte Hesiod for den falske fortellingen om at Helena dro til Troja.<ref>''P.Oxy.'' 2506 fr.26col.i, sitert av David Cambell, s. 97</ref> [[Dion Chrysostomos]] skrev to sammendrag av ''Palinodene'', en hvor Helena aldri seilte til Troja, og en andre hvor hun endte opp i Egypt.<ref>Dion Chrysostomos: ''Or.'' 11.40s, sitert av David Cambell, s. 95</ref> Kun hennes bilde kom til Troja. Det er ikke kjent om noen av de to ''Palinodene'' ble adskilt fra Helena-bøkene.<ref>Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 192</ref>
* '''Herjingen av Troja'''; en del forskere tror at innholdet av dette diktet kan ble dedusert fra et [[relieff]] innrisset i et monument i nærheten av [[Roma]], men det er omtvistet. Se seksjonen nedenfor: ''Tabula Iliaca''.
* '''Trehesten'''; tittelen ble nedtegnet i en fragmentert form på en papyrusrull: Στη...Ίππ.. ~ ''Ste(sikhoros' tre) hes(t)''. Muligens kun en alternativ tittel for ''Herjingen av Troja''.<ref>David Cambell, s. 109, 119</ref>
* '''Nostoi''' («De tilbakevendte»); dette handler om de greske krigerne som kom tilbake fra Troja.
* '''Geryoneis'''; om [[Herakles]]' tyveri av krøtteret til [[Geryon]]. Flere fragmenter oppdaget i moderne tid har gitt et glimt poetens arbeid over diktets helhet. Det består av:
**Romantisk geografi; beskrivelser av Solens reise i en gullkopp under havet, av Eurytions hjemland, de «gylne» [[hesperidene]], og av Pallanteum i Arkadia som muligens omhandlet hjemmet til [[kentaur]]en [[Folos]];
**Gripende taler basert på homeriske modeller; en stolt tale av Geryon til Herakules som ga ekko til [[Sarpedon]]s tale til Glaukos,<ref>Homer: ''Iliaden'', tolvte sang, 310-280</ref> og en utveksling mellom Geryon og hans mor Kallirhoe som minnet om utvekslingen mellom Akilles og Tetis<ref>''Iliaden'', attende sang</ref> og [[Hektor]] og [[Hekabe]];<ref>''Iliaden'', tjueandre sang</ref>
**Heroiske handlinger, igjen farget av Homer, en beskrivelse av den døende Geryon som gir klang av Gorgythions død.<ref>''Iliaden'', åttende sang, 306-308</ref>
* '''Kerberos'''; tittelen er nevnt av Julius Pollux kun ettersom det inkluderer det greske ordet for en pung/håndveske, men handler åpenbart om [[Herakles]]' nedstigning til [[Hades]] for å ta [[Kerberos]] til fange.
* '''Kyknos'''; en [[skolia]] som kommenterte et dikt av Pindaros ga et sammendrag av fortellingen: Herakles siste triumf over [[Kyknos]] etter et innledende nederlag.<ref>Skolia på Pindaros 10.19, sitert av David Cambell, s. 123</ref>
* '''Skylla'''; tittelen er nevnt av skolia på [[Apollonios Rhodios]] i en referanse i forbifarten til [[Skylla]]s herkomst<ref>Skolia på Apollonios Rhodios, 4.825-31, sitert av David Cambell, s. 133</ref> og muligens involverte det Herakles.<ref>Campbell, David (1991): ''Greek Lyric'', s. 137</ref>
* ''Thebaiden''', de sju mot Theben?; disse to titlene er foreslått av en moderne forsker<ref>David Cambell, s. 137</ref> som egnet for det lengste fragmentet tilskrevet Stesikhoros, oppdaget i [[1974]] i innpakningen av en [[mumie]] fra 100-tallet f.Kr. lagret på Universitetet i Lille, generelt kjent som ''[[Lille-Stesikhoros]]''. Det har en tale av en dronning i [[Theben (Hellas)|Theben]], muligens [[Iokaste]] (Jokasta), og en del forskere har avvist tilskrivelse til Stesikhoros på grunnlag av dets «sjusk, gjentatt slapphet».<ref>Burnett, Anne (oktober 1988): «Jocasta in the West: The Lille Stesichorus» i: ''Classical Antiquity'' Vol.7, No.2, s. 107</ref> Men meningene er blandet og en forsker ser i det som «... Stesikhoros' fulle beherskelse av sin teknikk i å håndtere episke situasjoner og figurer med lyrisk bøyelighet og skarphet.»<ref>[[Sextus Empiricus]]: ''adv.mathem.'' 1.261, sitert av David Cambell, s. 97</ref>
* '''Erifyle'''; tittelen er nevnt av [[Sextus Empiricus]] i sammenheng med tenkt redegjørelse av legeguden [[Asklepios]] som vekket de døde i [[Theben (Hellas)|Theben]].<ref>Sextus Empiricus: ''adv.mathem''. 1.261, sitert av David Cambell, s. 97</ref> Angivelig handler det om Erfyles rollen i den thebanske episke syklus, men med en fantasirik vending.
* '''Europa'''; tittelen er nevnt av skolia på [[Evripides]]' skuespill ''Fønikerinner'' i tilknytning til Stesikhoros' fantasirike variasjon på den tradisjonelle fortelling om [[Kadmos]], bror av [[Europa (mytologi)|Europa]], såingen av dragens tenner. Stesikhoros presenterte [[Athene]] i denne rollen.<ref>Skolia på Euripides: ''Fønikerinner'', 670, sitert av David Cambell, s. 101</ref>
* '''Oresteia'''; det kommer i to deler. Tittelen er nevnt av en skolia på ''Freden'', et skuespill av [[Aristofanes]], tilskriver en del av lyrikken til et lån fra Stesikhoros' dikt.<ref>Aristofanes: ''Freden'', 797ss, sitert av David Cambell, s. 127</ref> Det «andre» ''Oresteia'' er nevnt i en skolia på [[Dionysos fra Trakia]] (Dionysius Thrax) hvor Stesikhoros har tilskrevet oppdagelsen av [[det greske alfabetet]] til [[Palamedes]].<ref>Schola.Vat. in Dion.Thrac. Art. 6, sitert av David Cambell, s. 129</ref>
* '''Villsvinjegerne'''; tittelen ble nevnt av [[Athenaios]] da han siterte en beskrivelse av et [[villsvin]] som rotet rundt i jorden og diktet handlet øyensynlig om [[Meleagros]] og [[det kalydonske villsvin]].<ref>Athenaios, 3.95d, sitert av David Cambell, s. 133</ref>
* '''Pelias' gravleker'''; tittelen er nedtegnet av sofisten [[Zenobios]],<ref>Zenobios, vi 44, sitert av David Cambell, s. 63</ref> Athenaios,<ref>Athenaios, 4.172de, sitert av David Cambell, s. 63</ref> og ''[[Etymologicum Magnum]]'',<ref>''Etymologicum Magnum'', 544.54, sitert av David Cambell, s. 61</ref> de siste to inkluderte også en håndfull med sitater.

=== Uekte verker ===
En del dikt har blitt feilaktig tilskrevet Stesikhoros av antikke kilder, inkludert pastorale dikt ([[hyrdediktning]]) og en del kjærlighetssanger som ''Kalyke'' og ''Radine''. Det er mulig at disse er verker av den ''andre'' Stesikhoros som var virksom på 300-tallet f.Kr., nevnt på [[den pariske krønike]] (latin: ''Marmor Parium''), det vil si en gresk kronologi innrisset på et marmorstykke fra øya [[Paros]].<ref>''Marmor Parium'', Ep.50, sitert av Seagal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 192</ref>