Redigerer Stavanger (avsnitt)

=== Byutvidelser og kommunesammenslåinger ===
{{Forbedringspotensial|Store deler av dette avsnittet hører hjemme i historiebolken. Savner et avsnitt om byen Stavanger, og deretter presentasjon av de ulike bydelene. }}
Stavangers bydannelse startet med bebyggelsen langs [[Vågen (Stavanger)|Vågen]] og innerst med [[Stavanger domkirke|Domkirken]]. Frem til 1800-tallet grodde byen sakte og uorganisert. Tradisjonelt regnet man området innenfor [[Skolebekken]], [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] og langs [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]] ned til Vågen og ut til Sandvigå som byen. Den første byutvidelsen ble besluttet ved lov den 12. juli 1848. Med virkning fra 1. januar 1849 ble de såkalte «Forstedene» overført fra [[Hetland kommune]], det vil si Konventgrunnene, Pedersgjeret, [[Blåsenborg]], Verket, Rosenkildehagen, Bergeland, [[Kannik (Stavanger)|Kannik]] og en mindre del av Bispeladegård (tilsvarer omtrent området fra Spilderhaug sørvestover til krysset Kongsteinsgata-Kikebakken og videre sør-sørvestover til [[Lagård gravlund]] og [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]]).<ref>Stavanger Byleksikon, 2008, side 127</ref> Neste utvidelse kom ved lov av 25. januar 1866, da det ble bestemt at ''«Samtlige Stavanger By tilliggende Egenæsløkker og Øer»'' fra 1. januar 1867 skulle sortere under byens myndighet.<ref name="Byleksikon_2008_s128">Stavanger Byleksikon, 2008, side 128</ref> Dette tilsvarer [[Sølyst]] og [[Grasholmen]] og området fra Kalhammerviken sørvest over til [[Byhaugen]], deretter sørover til [[Mosvatnet]] i nærheten av [[Hjaltlandsgata (Stavanger)|Hjaltlandsgata]], langs Mosvatnet mot øst til omtrent på midten på vannets østre bredde, deretter nordøst til [[Peder Klows gate]]/[[Erlands gate]], videre sørøst til Kong Carls gate, langs Kong Carls gate til [[Vålandsgata]] og til slutt mot nord til Kongsgata.<ref name="Byleksikon_2008_s128" />

Den 4. mai 1878 ble neste byutvidelse bestemt. Den 1. januar 1879 ble byen utvidet med deler av Hetlands prestegård (Storhaug) med blant annet [[Lervig]] og [[Kjelvene]] i øst, deler av gården Bispeladegård og deler av [[Våland]] i sør samt en stripe av [[Tasta]] langs sjøen i nord.<ref name="Byleksikon_2008_s128" /> I tillegg ble Buøy og Engøy innlemmet i Stavanger, mot byens protest. Det ble fra Stavangers side hevdet at disse øyene ''«aldrig har været og neppe nogensinde vil blive, hvad man kaller By»''.<ref name="Byleksikon_2008_s128" /> Den første byutvidelsen på 1900-tallet kom den 1. juli 1905. Fra 1. januar 1906 ble ytterligere enkelte deler av Hetland prestegård ([[Storhaug]]) og Våland innlemmet i byen.<ref name="Byleksikon_2008_s128" /> Ved lov av 29. juni 1923 ble deler av Tasta, [[Tjensvoll]], Våland, [[Hillevåg]] og resten av Hetlands prestegård innlemmet i byen.<ref name="Byleksikon_2008_s128" /> [[Fil:Bilde 2.png|miniatyr|høyre|Tettstedet [[Stavanger/Sandnes]] definert av [[Statistisk sentralbyrå]].]]

I tilknytting til [[Schei-komiteen]] ble det i 1964 fastslått at [[Hetland herredskommune]], unntatt [[Riska]] sokn og Dale (som ble en del av Sandnes), fra 1. januar 1965 i sin helhet skulle slås sammen med Stavanger bykommune. Samtidig ble [[Madla kommune]] innlemmet i Stavanger.<ref>Stavanger Byleksikon, 2008, ibid</ref> Sammenslåingen økte byens areal fra 11,31&nbsp;km² til 70,04&nbsp;km² og folketallet økte fra {{formatnum:52164}} til {{formatnum:78435}} innbyggere.

Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere [[Hetland]] og [[Madla]] kommuner i 1965 er på {{formatnum:42969}}, fra folketallet på {{formatnum:78356}} i 1965.