Redigerer
Stanley Kubrick
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
====Innflytelse på Kubricks filmsyn==== Kubrick fortalte som voksen at han så store mengder film på den lokale kinoen, opptil åtte spillefilmer i uken. En stor del av disse var ordinære, masseproduserte filmer fra [[Hollywood]]. Kubrick syntes mange av filmene var skikkelig dårlige og ble overbevist om at dersom han prøvde seg som filmregissør ville han neppe lage noe dårligere selv.<ref name="Rhodes" />{{rp|22}} [[File:Stanley Kubrick (1949 portrait by Phillip Harrington).jpg|thumb|Kubrick med kamera, [[Sadler’s Wells Theatre]], London, 1949, fotografert av kollegaen Phillip A. Harrington.]] Etter andre verdenskrig så han mye [[avantgarde]]film og utenlandsk film i New York, blant annet på [[Museum of Modern Art]]. I løpet av de ti årene før han flyttet til Los Angeles i 1955, opparbeidet han preferanse for visse regissører, stiler og filmer. På [[Museum of Modern Art]] kunne han se alt fra tidlig film til samtidsfilm blant annet av [[D.W. Griffith]], [[Charlie Chaplin]], [[Erich von Stroheim]], [[Ernst Lubitsch]], [[Carl Th. Dreyer]], [[Roberto Rossellini]], [[Akira Kurosawa]] og [[Robert Bresson]].<ref name="Cocks" />{{rp|side=50-52}} Kubrick hadde som ung en mangfoldig filmsmak, men han var selv særlig påvirket av den visuelle eksperimenteringen i [[Tysk filmekspresjonisme|tysk ekspresjonistisk film]]. Den tyske ekspresjonismen vokste frem i [[stumfilm]]perioden etter første verdenskrig og brukte ofte sterkt stilisert og fantasifull scenografi, lyssetting og kostymer. Den første var ''[[Caligaris kabinett]]'' (1919) som med forvridde vinkler i scenografien reflekterte det indre opprøret hos personene. Kubrick mente selv at filmens ekspressive potensial og effekt på underbevisstheten gikk tapt ved overgang til lydfilm. Kubricks arbeid som filmskaper er også påvirket av ''[[Neue Sachlichkeit]]'' i tysk film. Kubrick var særlig inspirert av [[Fritz Lang]], [[Georg Wilhelm Pabst]] og [[Max Ophüls]] hvor han satte sistnevnte høyest.<ref name="Cocks" />{{rp|side=50-52}}<ref name="NYTobituary" /> Fritz Lang var, blant annet i ''[[M (film)|M]]'', i sin tur inspirert av [[George Grosz]]' groteske karikaturer.<ref name="Naremore" /> Kubrick mente [[Sergej Eisenstein]]s fotografering og redigering utmerket seg, men avviste Eisensteins film som bare form uten innhold. Kubrick poengterte i et intervju at filmskaping henter mye fra andre kunstarter som skjønnlitteratur og teater, mens klipping og redigering er unikt for film.<ref name="Rhodes" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 7 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-feil: eksterne lenker
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon