Redigerer Sparta (avsnitt)

=== Militæret ===
[[Fil:Helmed Hoplite Sparta.JPG|thumb|En gresk [[hoplitt]], muligens kong [[Leonidas I]].]]
Den vanlige spartaner var kriger, trent til å adlyde og holde ut. Han ble politiker bare dersom han ble valgt til efor i ett eneste år. Han kunne bli valgt som livsvarig medlem av rådet etter hans sekstiende år som var samme år som han ble fritatt fra militærtjenesten.

Tjue år gammel startet spartaneren sin militære tjeneste, og han ble medlem i en ''[[syssitia]]'' (matmesse eller klubb) som hver bestod av rundt femten medlemmer. Alle borgere var påkrevd å være medlem. Her lærte hver gruppe å knytte seg til hverandre og stole på hverandre. Spartaneren hadde alle rettigheter og plikter da han ble tretti år. Bare innfødte spartanere ble regnet som fullstendige borgere og trengte å gjennomføre treningen slik det var påkrevet etter loven og delta i og bidra til en av matklubbene. De som oppfylte disse betingelsene ble ansett som «likemenn» (''homoioi''), borgere, mens de som mislyktes ble kalt «mindre menn» og beholdt bare de sivile rettighetene i borgerskapet.

Spartanerne var helt forhindret gjennom loven å drive med handel eller produksjon som derfor hvilte på ''[[perioikene]]'' og hadde i teorien forbud mot å ha gull eller sølv. Spartansk valuta bestod av [[jern]]barrer. Dermed var tyveri og utenlandsk handel svært vanskelig, noe som også talte mot akkumulering av rikdom. Rikdom kom fra, i det minste i teorien, landeiendommer og bestod i årlig avkastning fra helotene som kultiverte landområdet som spartanerne eide. Men dette forsøket på å utligne eiendom hadde en svakhet: Fra de tidligste tider var der markerte forskjeller innenfor staten, og disse ble til og med alvorligere etter loven til [[Epitadeus]] som ble innført en gang etter [[Peloponneskrigen|Peloponneserkrigen]] og som fjernet forbudet mot gaver eller arv. Helotene ble nådeløst kontrollert, hovedsakelig gjennom det hemmelige politiet eller krypteia.

Fullverdige borgere, løslatt fra enhver økonomisk aktivitet, fikk et stykke land (''[[kleros]]'') som ble kultivert og drevet av helotene. Ettersom tiden gikk, ble større deler av land konsentrert i hendene på store landeiere, men antallet fullverdige borgere gikk ned. Det var rundt 8000 borgere i begynnelsen av det 5. århundre f.Kr., men dette hadde gått ned til mindre enn 1000 i [[Aristoteles]] sine dager (384-322 f.Kr.), og gikk videre nedover til 700 da [[Agis IV]] ble konge i [[244 f.Kr.]] Forsøk ble gjort på å forbedre denne situasjonen ved å opprette nye lover. Visse straffer ble lagt på dem som forble ugifte eller som giftet seg for sent i livet. Disse lovene kom derimot for sent og var ineffektive i å snu trenden.

Den kanskje mest kjente hendelsen som viste effektiviteten til den spartanske krigsmaskinen, skjedde i [[perserkrigene]]. Den spartanske motstanden i [[slaget ved Thermopylene|slaget ved Thermopylae]] har gjentatte ganger blitt sitert i en militær ''[[Grand strategy]]''-kontekst som rollemodell for fordelen med trening, strategi og mot overfor ekstremt overveldende odds.