Redigerer Southern Cross-ekspedisjonen (avsnitt)

=== Reisen sørover ===
«Southern Cross» seilte fra London den 23. august 1898 etter å ha fått overlevert [[Union Jack]] av [[Georg V av Storbritannia|hertugen av York]], den fremtidige Kong George V.<ref name="Borchgrevink22" /> I tillegg til ekspedisjonens besetning, utstyr og proviant hadde skipet med sibirske sledehunder. Det var første gang hunder skulle bli benyttet på en antarktisk ekspedisjon.<ref name="anta-canterbury-equip" /> Etter en siste proviantering i [[Hobart]] på [[Tasmania]] seilte «Southern Cross» mot Antarktis den 19. desember.

Kapp Adare ligger på 170 grader øst. William Colbeck mente – etter å ha studert tidligere ekspedisjoner – at det sannsynligvis ville bli enklere å trenge gjennom pakkisen ved 180 grader. Borchgrevink var imidlertid av en annen oppfatning. Han var redd for at vestavinden ville drive dem enda lenger østover i forhold til bestemmelsesstedet. Han bestemte derfor å krysse Sørishavet langs 150. lengdegrad.<ref name="Vogt70">[[#refVogt2008|Vogt]], s. 70–71</ref>

På årets siste dag nådde de ytterkanten av pakkisen, mye tidligere enn Borchgrevink hadde regnet med. Dagen etter ble hundene luftet på isen, og flere av mannskapet benyttet anledningen til å ta seg en skitur. Den videre fremdriften gikk langsomt, til tross for at kaptein Jensen utnyttet det som var av åpne [[råk]]er. Den 12. januar fikk de [[Ballenyøyene]] i sikte, men det var ikke mulig å nærme seg på grunn av tykk is i farvannet rundt dem. Ti dager senere, 22. januar, satte en kraftig storm inn, og isen begynte å pakke seg ytterligere sammen. Det var overhengende fare for at «Southern Cross» ville bli skrudd ned av isen, og sleder og proviant ble klargjort i tilfelle skuta måtte forlates. Etter noen nervepirrende timer slapp imidlertid isen taket. Det ble gjort målinger som viste at skipet, som fremdeles var innefrosset, beveget seg sakte mot nordøst – i stikk motsatt retning av Kapp Adare. Først den 11. februar sprakk isen opp tilstrekkelig til at de kunne starte motoren og sette kursen østover. Ved 180. lengdegrad ble kursen satt sørover, og ikke lenge etter var «Southern Cross» gjennom isbeltet og på vei inn i Rosshavet ved 71. breddegrad. [[Kapp Adare]] kom til syne 16. februar, og dagen etter ankret «Southern Cross» opp nær land.<ref name="Vogt74">[[#refVogt2008|Vogt]], s. 74–78</ref>

Ekspedisjonen hadde brukt lenger tid enn både Ross og Kristensen på å krysse isbeltet,<ref name="Vogt78">[[#refVogt2008|Vogt]], s. 78</ref> og det er bred enighet blant polarforskere om at Borchgrevinks valg av kurs spilte en avgjørende rolle for utfallet av ekspedisjonen: tiden de tapte kunne ha vært benyttet til å finne et overvintringssted som var bedre egnet som utgangspunkt for sledeturer innover kontinentet.<ref name="Vogt268">[[#refVogt2008|Vogt]], s. 268</ref>