Redigerer Solomon ibn Gabirol (avsnitt)

=== Effekten på hans etterfølgere ===
[[Moses ibn Ezra]] (død 1138) er den første som nevnte Gabirol som en filosof. Han priste stort Gabirols karakter og kunnskaper, og hans ''Aruggat ha-Bosem'' siterte flere avsnitt fra ''Fons Vitæ''. [[Abraham ibn Ezra]] (død 1164) ga flere prøver på Gabirols filosofisk-allegoriske bibeltolkninger, og lånte prosa fra ''Fons Vitæ'' og fra hans poesi uten å kreditere opphavet.<ref name="Jewish"/>

[[Abraham ibn Daud]] fra Toledo (død ca 1180) var den første som tok avstand fra Gabirols lære. I ''Sefer ha-Kabbalah'' viser han til Gabirol i smigrende vendinger, men for å motvirke innflytelsen av Ibn Gabirol som en filosof, skrev han en bok på arabisk, oversatte den til hebraisk under tittelen ''Emunah Ramah'' hvor han bebreidet Gabirol for å ha filosofert uten hensyn til kravene til den jødiske religiøse posisjon, og med bitterhet anklaget ham for å gjøre en rekke dårlige årsaker for en god en.<ref name="Jewish"/>

[[Shem Tov ibn Falaquera]] (død 1295) skrev et sammendrag av ''Fons Vitæ'' på [[hebraisk]].<ref>Pessin, Sarah (2013): [http://books.google.no/books?id=sJsv_TQt67QC&pg=PA234&lpg=PA234&dq=Shem+Tov+ibn+Falaquera+%2B+Ibn+Gabriol&source=bl&ots=-9Wqle41AM&sig=1GAVdqn0SVv4q8zh8RFVxZ_lcGw&hl=no&sa=X&ei=m86EVJL9LIqAzAPshYKoDw&ved=0CCoQ6AEwBA#v=onepage&q=Shem%20Tov%20ibn%20Falaquera%20%2B%20Ibn%20Gabriol&f=false ''Ibn Gabirol's Theology of Desire: Matter and Method in Jewish Medieval Neoplatonism''], Cambridge University Press, s. 234</ref>

Enkelte spor av Ibn Gabriols tanker er funnet i en del [[Kabbala|kabbalistisk]] litteratur på 1200-tallet. Senere referanser til Ibn Gabirol, slik som de til Eli Ḥabillo, Isaac Abarbanel, Judah Abarbanel, Moses Almosnino, og Joseph Solomon Delmedigo, er basert på kjennskap til [[skolastikk|skolastisk filosofi]], særlig verkene til [[Thomas Aquinas]].<ref name="Jewish"/>

Selv om Gabirol som en filosof ikke ble studert i større grad av det jødiske samfunn, var poeten Gabirol holdt levende som et minne om filosofen.<ref name=eb9/> Hans best kjente dikt, ''Keter Malkut'' («Kongekronen») er en filosofisk avhandling i poetisk form. Den åttitredje linjen i diktet peker til en av tankene i ''Fons Vitæ''; det vil si at egenskapene erklært som Guds, eksisterer adskilt i tanke alene og ikke i virkeligheten.

Den jødiske filosofen [[Berechiah ha-Nakdan]] (1200-tallet) lånte derimot fra Gabirols verker, som han gjorde fra en rekke andre jødiske tenkere, i sin [[encyklopedi]]ske filosofiske tekst ''Sefer Hahibbur'' («Sammenstillingens bok»).<ref>[http://www.radicalacademy.com/adiphiljewish2.htm#Berachyah Adventures in Philosophy: A Brief History of Jewish Philosophy] {{Wayback|url=http://www.radicalacademy.com/adiphiljewish2.htm |date=20110901205624 }}</ref>