Redigerer Sofja Kovalevskaja (avsnitt)

=== «Matematikk – en verden som eksisterer helt utenfor oss selv» ===

I 1886 lyktes det Kovalevskaja å løse et spesialtilfelle av problemet om rotasjonen av solide legemer rundt et fikspunkt. Den neste [[Bordin-prisen]] til Vitenskapsakademiet (for året 1888) – en av dets mest renommerte priser – ble skrevet ut for et bidrag «til teorien om bevelgelsen til et solid legeme om et fikspunkt». Dette ga Sofja muligheten til å vinne denne prisen som hadde en verdi på 3000 franc. Det at prisutlysningen spesielt angikk Sofjas arbeidstema, viser hvor mye hun ble støttet av matematikkolleger i hele verden. De menneskene som la stener i veien for henne, og som tvilte på hennes egenskaper, var som regel professorer i andre fag, eller helt utenforstående.

I mai 1887 døde Anjuta, Sofjas søster, etter lang og smertefull sykdom, hvor Sofja var hos henne så mye som mulig. Etter hennes død skrev Sofja:

{{Sitat|Alt i livet synes meg så falmet og uinteressant. I slike øyeblikk duger matematikken bedre: man gleder seg over at det finnes en verden som eksisterer helt utenfor oss selv.}}

I tråd med dette utsagnet, fordypet hun seg helt i den siste ferdigskrivningen av arbeidet sitt for Bordin-prisen.

Arbeidene for denne prisen måtte sendes inn anonymt; navnene til innsenderne ble først kjent etter avgjørelsen hadde blitt tatt. Sofjas arbeid ble valgt, og ansett for å være så bra at prispengene ble forhøyet til 5000 franc.

Etter at hun mottok Bordin-prisen, begynte Sofja å skrive ned sine barndomserindringer. Boken ble utgitt julaften 1889 i Sverige, og ble med en gang en stor suksess.

Da hennes professorat utløp i 1889, forsøkte hun å få en stilling i Frankrike og i Russland. På samme tid arbeidet Mittag-Leffler med å få en stilling til henne i Stockholm, og lyktes i å gi henne et livslangt professorat i juni 1889. I Frankrike ble hun utnevnt til ''[[Ordre des Palmes académiques (Frankrike)|Officier de l’Instruction publique]]'', noe som utover et flott diplom ikke hadde videre følger for henne. Heller ikke i Russland ble hun tilbudt noen stilling, men ble i stedet valgt til korresponderende medlem av Sankt Petersburgs vitenskapsakademi.