Redigerer
Sofja Kovalevskaja
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== «Matematikk – en verden som eksisterer helt utenfor oss selv» === I 1886 lyktes det Kovalevskaja å løse et spesialtilfelle av problemet om rotasjonen av solide legemer rundt et fikspunkt. Den neste [[Bordin-prisen]] til Vitenskapsakademiet (for året 1888) – en av dets mest renommerte priser – ble skrevet ut for et bidrag «til teorien om bevelgelsen til et solid legeme om et fikspunkt». Dette ga Sofja muligheten til å vinne denne prisen som hadde en verdi på 3000 franc. Det at prisutlysningen spesielt angikk Sofjas arbeidstema, viser hvor mye hun ble støttet av matematikkolleger i hele verden. De menneskene som la stener i veien for henne, og som tvilte på hennes egenskaper, var som regel professorer i andre fag, eller helt utenforstående. I mai 1887 døde Anjuta, Sofjas søster, etter lang og smertefull sykdom, hvor Sofja var hos henne så mye som mulig. Etter hennes død skrev Sofja: {{Sitat|Alt i livet synes meg så falmet og uinteressant. I slike øyeblikk duger matematikken bedre: man gleder seg over at det finnes en verden som eksisterer helt utenfor oss selv.}} I tråd med dette utsagnet, fordypet hun seg helt i den siste ferdigskrivningen av arbeidet sitt for Bordin-prisen. Arbeidene for denne prisen måtte sendes inn anonymt; navnene til innsenderne ble først kjent etter avgjørelsen hadde blitt tatt. Sofjas arbeid ble valgt, og ansett for å være så bra at prispengene ble forhøyet til 5000 franc. Etter at hun mottok Bordin-prisen, begynte Sofja å skrive ned sine barndomserindringer. Boken ble utgitt julaften 1889 i Sverige, og ble med en gang en stor suksess. Da hennes professorat utløp i 1889, forsøkte hun å få en stilling i Frankrike og i Russland. På samme tid arbeidet Mittag-Leffler med å få en stilling til henne i Stockholm, og lyktes i å gi henne et livslangt professorat i juni 1889. I Frankrike ble hun utnevnt til ''[[Ordre des Palmes académiques (Frankrike)|Officier de l’Instruction publique]]'', noe som utover et flott diplom ikke hadde videre følger for henne. Heller ikke i Russland ble hun tilbudt noen stilling, men ble i stedet valgt til korresponderende medlem av Sankt Petersburgs vitenskapsakademi.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon