Redigerer Sluis (Nederland) (avsnitt)

=== 16. og 17. århundre ===
Rundt 1550 hadde Zwin blitt så grunn at den ikke lengre var farbar. Senere ble en kanal gravet fra Sluis til Brugge. I løpet av åttiårskrigen hadde Sluis blitt erobret tre ganger – i 1576 av hollenderne, i 1587 av spanjolene og i 1604 var hollenderne igjen herrer over byen.

==== Slaget ved Sluis under åttiårskrigen ====
[[Fil:Armada galleass.png|thumb|En galei fra den spanske armada, avbildet i ''Greenwich Cartoon'' (kunstner ukjent)]]
[[26. mai]] [[1603]] ble det igjen kjempet ved [[Slaget ved Sluis (1603)|Sluis]], denne gangen mellom en [[Spania|spansk]] flåte under ledelse av [[Frederico Spinola]] og en flåte fra [[Zeeland]] under ledelse av [[Joost de Moor]]. Dette sjøslaget var et av slagene under [[åttiårskrigen]], og det eneste der begge partier satte inn galeier.

Frederico Spinola var en spansk [[kaper]]kaptein som før dette slaget allerede hadde tapt to slag, et mot en engelsk eskader utenfor [[Portugal]] og et ved [[Oostende (Nederland)|Oostende]] mot en hollandsk. Han hadde ligget i Sluis for å utruste flåten sin, men i Nordsjøen ventet to [[galei]]er, et mindre skip og et væpnet handelsskip under ledelse av Joost de Moor. 26. mai forlot Spinola [[Zwin]]. Det var vindstille, noe som ville gjøre det umulig for flåten som lå i [[Vlissingen]] å hjelpe de Moor. Den spanske flåten telte da åtte store og fire mindre galeier, den totale bemanningen for hver var 250 roere og 200 soldater.

To av de store spanske galeiene rammet de Moors flaggskip, den nederlandskbygde «Zwarte Galei» som var under kaptein Michielszoons kommando. Spanjolene forsøkte å entre den, men ble stoppet av [[kanon]]skudd. Striden fortsatte med håndvåpen ([[sverd]], [[pistol]]er og kniver). To andre galeier angrep Joos de Moors galei, men heller ikke her hadde spanjolene hellet med seg.  Fire andre spanske skip angrep det minste zeelandske skipet, men fikk en slik mottagelse at de ga opp og gikk sammen med andre skip i et nytt angrep på den «Zwarte Galei».

Etter at striden hadde vart omtrent en time, lyktes det admiral Haultain å komme de Moor til unnsetning med skipene som lå i Vlissingen. Dette førte til at den spanske flåten (med store skader) trakk seg tilbake til Sluis. Under slaget hadde Spinola blitt dødelig såret, Michielszoon drept og de Moor skadd.