Redigerer Slaget ved Waterloo (avsnitt)

=== Wellingtons styrker ===
[[Fil:Waterloo Campaign map-alt3.svg|mini|Kartskisse over felttoget som endte med slaget ved Waterloo. De franske styrkene (blått) har posisjonert seg midt mellom koalisjonsstyrkene, britisk-alliert til venstre (rødt) og prøyssisk til høyre (svart). Heltrukken pil er fremrykking, skravert er retrett.]]
Wellington hevdet at han hadde «en beryktet armé, svært svak og dårlig utstyrt og en svært lite erfaren stab».<ref>{{Harvnb|Longford|1971|p=485}}</ref> Hans styrker besto av {{formatnum:68000}} mann: {{formatnum:50000}} infanterister, {{formatnum:11000}} kavalerister og {{formatnum:6000}} artillerister med 150 kanoner. Av disse var {{formatnum:25000}} britiske (inkludert et uforholdsmessig stort antall irer<ref>[http://eprints.maynoothuniversity.ie/3099/1/Thesis_-_'Ireland_and_the_Waterloo_campaign_of_1815'.pdf Peter Molloy, ''Ireland and the Waterloo campaign of 1815''], masteroppgave, Department of History, National University of Ireland</ref>), med ytterligere {{formatnum:6000}} fra the King's German Legion (KGL). Alle soldatene i [[British Army]] var profesjonelle, men bare {{formatnum:7000}} hadde erfaring fra [[den spanske selvstendighetskrigen]].<ref>{{Harvnb|Longford|1971|p=484}}</ref> I tillegg var det {{formatnum:17000}} nederlandske og belgiske tropper, {{formatnum:11000}} fra Kongeriket Hannover, {{formatnum:6000}} fra Hertugdømmet [[Braunschweig-Lüneburg]], og {{formatnum:3000}} fra [[Hertugdømmet Nassau]].<ref name="Barbero 2005 75–76" />

Mange av soldatene i koalisjonsstyrkene hadde liten eller ingen erfaring.<ref group="note">En kaptein Mercer i artilleriet vurderte soldatene fra Braunschweig som «bare barna»{{Harv|Mercer|1870|loc=}}.</ref><ref group="note">Den 13. juni rekvirerte en kommandant ved [[Ath]] krutt og hylser da soldater i et regiment med reservister fra Hannover aldri hadde avfyrt et skudd {{Harv|Longford|1971|p=486}}.</ref> Den nederlandske hæren hadde blitt gjenopprettet i 1815, etter Napoléons nederlag. Med unntak av de britiske soldatene og noen fra Hannover og Braunschweig som hadde kjempet med den britiske hæren i Spania hadde mange av de profesjonelle soldatene i koalisjonsstyrkene tilbrakt noe tid i den franske hæren eller i styrker alliert med Frankrike under Napoléons regime.<ref group="note">Historikeren Alessandro Barbero hevder at i denne sammensatte styrken var ikke forskjellen mellom britiske og utenlandske tropper av noen særlig betydning ved kamphandlinger.{{Harv|Barbero|2006|p=19}}.</ref> Wellington hadde også mangel på tungt kavaleri, han hadde kun syv britiske og tre nederlandske regimenter.

[[Frederick, hertug av York og Albany|Hertugen av York]] (Storbritannias øverstkommanderende) hadde beordret mange av sine stabsoffiserer til å tjenestegjøre under Wellington, blant de sin nestkommanderende, [[Henry Paget, 1. markis av Anglesey|jarlen av Uxbridge]]. Uxbridge ledet kavaleriet og hadde full myndighet fra Wellington til å disponere styrkene etter egen vurdering. Wellington stasjonerte videre {{formatnum:17000}} mann ved [[Halle (Belgia)|Halle]], 13 km vestover. De ble ikke tilkalt for å delta i slaget, men var beregnet som en reserve. De besto for det meste av nederlandske tropper under prinsen av Oraniens yngre bror, [[Fredrik av Nederland]]. De ble utplassert for å sikre mot mulige franske fremstøt på flankene og som baktropp om Wellington måtte trekke seg tilbake til kysten og [[Antwerpen]].<ref>Hamilton-Williams (1993) s. 239-240</ref><ref group="note">Ifølge historikeren Peter Hofschröer var de beste nederlandske troppene ved Halle og han stilte spørsmåltegn ved disponeringen av dem.{{Harv|Hofschröer|1999|p=65}}.</ref><ref group="note">Distansen fra Halle til Braine-l'Alleud, Wellingtons ytre høyre flanke var nesten den samme som fra Wavre til Frichermont, Wellingtons ytre venstre flanke, om lag 13 km.</ref>