Redigerer Slaget ved Trafalgar (avsnitt)

=== Avreisen ===

Været hadde imidlertid blitt rolig etter en uke med kuling. Dette forsinket prosessen med å få den store flåten ut av havnen, og ga britene god forhåndsvarsling. Villeneuve hadde lagt planer for å dele styrken i fire skvadroner, hver med en blanding av franske og spanske skip. Villeneuves skipssjefer, som tidligere hadde stemt for å bli i havn, var fremdeles negativt innstilt til avreisen og fulgte ikke hans ordre. Som et resultat av det avseilte flåten uten noen spesiell formasjon.

Det tok mesteparten av 20. oktober for Villeneuve å få flåten organisert, og den seilte så i tre kolonner mot Gibraltarstredet i sørøst. Den samme kvelden så man fra skipet «Achille» en styrke på 18 britiske linjeskip som hadde tatt opp forfølgelsen. Flåten begynte å forberede seg på kamp og i løpet av natten ble skipene samlet på en linje. Den neste dagen ble Nelsons flåte på 27 linjeskip og 4 fregatter oppdaget i nordvest, på vei mot dem. Villeneuve beordret igjen tre kolonner, men skiftet raskt mening og gikk tilbake til en linje. Resultatet av vaklingen var en uregelmessig formasjon.

Den britiske flåten seilte i den formasjonen de ville slåss med, under signal 72 heist på HMS «Victory», Nelsons flaggskip. Klokken 0540 var britene 21 [[nautisk mil|nautiske mil]] nordvest av Kapp Trafalgar, med den fransk-spanske flåten mellom seg og land, mens de forsøkte å unnslippe. Klokken 06 ga Nelson ordre om klart skip (forberede seg på kamp).

Villeneuve innså at han ikke kunne unngå kamp, klokken 08 ga han ordre om at flåten skulle snu for å seile tilbake til Cádiz i tett formasjon. Denne ordren snudde om på rekkefølgen for den fransk-spanske flåten, baktroppen under kontreadmiral [[Pierre Dumanoir le Pelley]] kom nå i front. Vinden var svak og stadig skiftende og gjorde manøvrering vanskelig for de uerfarne mannskapene, det tok derfor halvannen time før flåten hadde tørnet rundt. Den fransk-spanske flåten dannet nå en halvmåneaktig formasjon, med de mer tungseilende skip i [[Lovart og le|le]] og nærmere kysten.

Villeneuve var pinlig oppmerksom på at den britiske flåten ikke ville angripe ham på tradisjonelt vis, på en parallell linje, men i stedet konsentrere angrepet på en del av linjen. Han var imidlertid altfor opptatt med sine uerfarne mannskaper til å kunne foreta mottiltak.

Klokken 11 på formiddagen var hele Nelsons flåten synlig for Villeneuve, på to parallelle kolonner. De to flåtene ville være innen rekkevidde av hverandre innen en time. Villeneuve var fremdeles opptatt av å få sine skip på linje, da det var ujevn avstand mellom de, og fordelt på fem nautiske mil.

Etterhvert som britene nærmet seg kunne de se at den fransk-spanske flåten ikke seilte i tett formasjon, men mer i uregulære grupper. Nelson hadde problemer med å finne det franske flaggskipet da ingen av fartøyene førte kommandoflagg.

De seks britiske linjeskipene som hadde blitt sendt til Gibraltar, hadde ikke returnert, så Nelson måtte kjempe uten dem, hans styrker var underlegne både i menn og kanoner. Den fransk-spanske flåten hadde nesten 30&nbsp;000 menn og 2&nbsp;568 kanoner mot Nelsons 17&nbsp;000 menn og 2&nbsp;148 kanoner. Den fransk-spanske flåten hadde også seks flere linjeskip enn britene, og kunne således lettere konsentrere sin ildgivning, med to og inntil tre skip på hvert britisk.