Redigerer Slaget ved Midway (avsnitt)

=== Amerikansk knekking av japanske koder ===

Admiral Nimitz hadde én kritisk fordel over de japanske styrkene, amerikanske kryptoanalytikere hadde delvis brutt den japanske marinens kode (benevnt JN-25b av US Navy).<ref name="MS-134">{{Harvnb|Smith|2000|p=134}}</ref> Fra tidlig i 1942 hadde amerikanerne dekodet meldinger som sa at det snart ville bli en operasjon mot objektet «AF». Det var opprinnelig ikke kjent hvor AF var, men kommandør Joseph Rochefort og hans stab ved Station HYPO (US Navys signaletteretningsbase på Hawaii) klarte å bekrefte at det var Midway. Det skjedde ved at kommandørkaptein Wilfred Holmes foreslo en felle for japanerne. Basen på Midway ble beordret (via avlyttingssikker [[sjøkabel]]) å sende en ukodet radiomelding som meldte at Midways avsaltingsanlegg hadde brutt sammen.<ref>{{cite web | url=http://www.nps.gov/nr/twhp/wwwlps/lessons/90midway/90facts1.htm | title=U.S. National Park Service: The Battle of Midway: Turning the Tide in the Pacific 1. Out of Obscurity |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150308182159/https://www.nps.gov/nr/twhp/wwwlps/lessons/90midway/90facts1.htm |archivedate=8. mars 2015}}</ref> Innen det var gått ett døgn fanget kodebryterne opp en japansk melding som slo fast at «AF har lite vann».<ref name="National Security Agency and the Central Security Service">{{cite web | title=AF Is Short of Water | url=https://www.nsa.gov/about/cryptologic-heritage/historical-figures-publications/publications/wwii/battle-midway.shtml | work=The Battle of Midway | publisher=Historical Publications | accessdate=6. september 2011}}</ref> Ingen japansk radiooperatør som avlyttet meldingen syntes opptatt av at amerikanerne kringkastet ukodet at en viktig marinebase nær den japanske fronten manglet vann, noe som kunne varslet japanske etterretningsoffiserer at det var et forsøk på villedning.<ref>{{cite web | url=http://thediplomat.com/2016/01/what-if-japan-had-won-the-battle-of-midway/ | title=What If Japan Had Won The Battle of Midway? | last1=Baker | first1=Benjamin | date=8. januar 2016 | website=[[The Diplomat]] | accessdate=10. januar 2016}}</ref>

Station HYPO klarte også å tidfeste dato for angrepet til enten 4. eller 5. juni, og til å gi admiral Nimitz et komplett oppsett over de japanske styrkene.<ref name="MS-138-141">{{Harvnb|Smith|2000|pp=138–141}}</ref>

Japan hadde en ny kodebok, men innføringen av den hadde blitt forsinket, noe som tillot Station HYPO å lese meldinger i flere avgjørende dager. Den nye koden, som krevde flere dager for å brytes, ble tatt i bruk 24. mai, men de viktige kodebruddene hadde allerede blitt gjort.<ref name="Willmott 1983 304">{{harvnb|Willmott|1983|p=304}}</ref>

Følgelig begynte amerikanerne slaget med en god oversikt over hvor, når, og med hvilke styrker japanerne ville angripe. Admiral Nimitz visste at japanerne hadde undergravd sin tallmessige overvekt ved å dele sine skip inn i fire separate grupper, så langt fra hverandre at de ikke kunne gi hverandre gjensidig støtte.<ref>{{Harvnb|Parshall|Tully|2005|p=409}}</ref> Denne spredningen av styrker førte til at få raske krigsskip var tilgjengelig for å eskortere hangarskipsstyrken, med en tilsvarende reduksjon i antall luftvernkanoner for å beskytte hangarskipene. Admiral Nimitz beregnet at flyene på hans tre hangarskip, pluss de landbaserte flyene på Midway, ga amerikanerne likevekt med Yamamotos fire hangarskip, siden amerikanske flystyrker på hangarskip var større enn japanske. Japanerne på sin side, var stort sett uvitende om motstanderens virkelige styrke og posisjon, selv etter at slaget begynte.<ref name="Willmott 1983 304"/>