Redigerer Slaget om Moskva (avsnitt)

== Angrepet på Mozjajsklinjen ==
[[Fil:Wojska niemieckie na froncie moskiewskim (2-882).jpg|miniatyr|Tyske stridsvogner i Sovjetunionen, i oktober 1941]]
Den 13. oktober 1941 hadde Wehrmacht nådd Mozjajsklinjen, en hastig bygget forsvarslinje mot angrepet fra vest. Linjen gikk fra Kalinin mot Volokolamsk og Kaluga. På tross av nylige forsterkninger var det knapt 90&nbsp;000 soldater fra fire arméer (5, 16, 43 og 49. armé), langt fra nok til å stoppe den tyske offensiven. General Zjukov konsentrerte de sovjetiske styrkene ved fire kritiske punkter: Volokolamsk, Mozjajsk, Malojaroslavets og Kaluga. Den sovjetiske vestfronten, som nesten hadde blitt smadret etter knipetangmanøvren ved Vjazma, ble reetablert.

Selve Moskva ble omdannet til et fort. Ifølge Zjukov arbeidet en kvart million kvinner og tenåringer med å bygge skyttergraver og sette opp stridsvognsperringer. Rundt 3 millioner kubikkmeter masse ble flyttet med håndkraft. Moskvas fabrikker ble omstilt til militærproduksjon; en bilfabrikk begynte å produsere [[maskinpistol]]er, en klokkefabrikk laget detonatorer til [[mine]]r, mens bilverksted reparerte stridsvogner og skadede kjøretøy. Moskva ble nå utsatt for massiv luftbombing, men skadene ble begrenset av et omfattende [[luftvern]] og et effektivt brannvern.

Ved angrepet mot Mozjajsklinjen forsøkte de tyske styrkene å omgå den; nordover gikk offensiven mot den svakt forsvarte byen Kalinin, mens i sør var det Kaluga og Tula som ble angrepet. Bortsett fra Tula var offensiven sør for linjen en suksess, og Wehrmacht fulgte opp med et frontalangrep mot linjen. Mozjajsk og Malojaroslavets ble erobret den 18. oktober, Naro-Fominsk den 21. og Volokolamsk den 27. oktober etter harde kamper. På grunn av den økende faren for flankeangrep var sovjetstyrkene nødt til å falle tilbake øst for elven Nara. 

I sør avanserte den 2. tyske panserarmé relativt lett siden Mozjajsklinjen ikke gikk så langt sør, og det var ingen større konsentrasjoner av sovjetiske styrker som kunne hindre fremrykkingen. Det dårlige været var imidlertid et problem for Wehrmacht. Etterforsyning av drivstoff, ødelagte broer og veier sinket også offensiven, og de tyske styrkene nådde derfor utkanten av Tula først 26. oktober. Den tyske planen forutsatte en rask erobring av Tula, for deretter å foreta en knipetangsmanøver rundt Moskva. Det første forsøket på å erobre Tula var imidlertid mislykket, og de tyske angriperne ble stoppet av den 50. sovjetiske armé støttet av sivile. Den 29. oktober måtte Guderians styrker stoppe i utkanten av byen.