Redigerer Slaget om Kalmar (avsnitt)

==Slaget om Ryssby==
Christian IV befalt Sten Maltesen Sehested som hadde vendt tilbake til Kristianopel, om å kom seg til Kalmar. Først måtte Sehested ødela skansen ved [[Ljundby]] som var oppreist få uker før av bøndene sammen med en smålandsk kompani for å truet forbindelsen mellom grensen og Kalmar. Dette var fort overstått da Sehested med fem faner kom til skansen etter en del kortvarige kamper bare for å finne den ødelagt og forlatt av svenskene som hadde dratt til Ryssby.

Med tre andre fotkompanier overført med skip fra Danmark hadde Christian IV ved 26. juli 5 rytterfaner og 21 fotkompanier på 900 ryttere og antakelig opptil 6000 infanterister. Med sin hær på mellom seks tusen og syv tusen mann forsøkt han å overrumplet [[Ryssby skanse]] som beskyttet den svenske leiren om morgen 30. juli 1611.

De tok seg over broen over det sydlige vannløpet som ført til skansene med alle rytterne som forsøkt å ta seg gjennom, men det var slått alarm i siste liten. Svenskene kom seg på skansene som hadde feltstykker som ble rettet mot danskene. Forsøket på å overrumplet svenskene hadde mislykket, for å kunne fortsatte angrepet måtte de sendte fram artilleriet for å skyte løs på brystvernet. Terrenget gjort det ikke mulig å omgå de fiendtlige forsvarsverker mens kampene pågikk. Christian IV vil nå avbryte kampene.

Men svenskene så dette og gikk til angrep på de danske baktroppene som var tilbake. Det var trolig to rytterfaner og en fotkompani på tilsammen fem hundre mann eller mer. Men Gert Rantzau og Jørgen Grubbe med deres rytterfaner hvorav en på 300 mann var avdelt som reserve for unnsetning. De gikk til motangrep der de slo tilbake svenskene. Selveste Karl IX var sagt å ha deltatt i det svenske rytterangrepet der han var nesten tatt til fange av de danske ryttere. Tapene på begge sider den 30. juli var betydelig.