Redigerer Skriftsystem (avsnitt)

=== Alfabetiske skriftsystemer ===
:''Hovedartikkel: [[Alfabet]]''

====Alfabet====
[[Fil:Puyi's schoolbook - Forbidden City.JPG|thumb|256px|[[Det latinske alfabetet]] forklart i en kinesisk skolebok.]]
Et '''alfabet''' er et lite sett av ''[[bokstav]]er'' &mdash; symboler som ideelt sett representerer et [[fonem]] i et [[språk]]. Ordet ''alfabet'' er avledet fra [[alfa]] og [[beta]] (α, β), de første to bokstavene i [[det greske alfabetet]].

I et perfekt [[fonem]]atisk alfabet er det et en-til-en-forhold mellom fonem og bokstav, det er mulig å spå stavelsen av et ord hvis en vet hvordan det uttales, og omvendt. Alle språk har regler for samsvar mellom bokstav og lyd, disse reglene kan være mer eller mindre konsekvent gjennomført.

Perfekte fonematiske alfabeter er lett å lære og bruke, og språk som har tilnærmet perfekte fonematiske alfabeter, som f.eks. [[finsk]], har mye lavere sperrer mot skriftlighet enn språk som har skriftsystemer der forbindelsen mellom fonem og skrift er indirekte og uregelrett, som f.eks. i [[fransk]] og [[engelsk]]. I og med at språk endrer seg over tid, mens skriftspråkene er mer konservative, blir alfabetiske skriftspråk dårligere og dårligere representasjoner av språket over tid. Dette misforholdet kan rettes på med hjelp av [[Rettskrivningen av 1938|rettskrivningsreformer]], men slike reformer blir ofte møtt med motstand av konservative krefter, som mener at lydrett representasjon av tidligere språktrinn representerer et mer "korrekt" språk enn det lydrett representasjon av moderne språktrinn gjør.

Når [[lingvist]]er lager skriftsystemer for språk som tidligere ikke har vært skriftspråk, prøver de som regel å lage fonematiske systemer. Unntak er skriftspråk som skal favne over flere [[dialekt]]er. Da kan en fremgangsmåte være å velge konservative eller konstruerte former, som kan representere flere ulike dialektformer.

====Abjader====
[[Fil:urdukombinasjon pakai.jpg|thumb|En lærebok i [[urdu]] viser hvordan man kombinerer bokstavane /p/ og /k/ med de diaktriske tegnene for /a/ og /i/ for å få ordet ''pakai'' (matlaging).]]
Den første typen av alfabet som ble utviklet var '''abjaden'''. En abjad er et alfabetisk skriftsystem der det er et symbol per konsonant. Abjader skiller seg fra alfabeter i at de har bokstaver bare for [[konsonant]]fonemene. I abjader er vokaler vanligvis ikke markert i det hele tatt, selv om det i visse abjader er mulig å markere dem som [[diakritisk tegn|diakritiske tegn]], fremfor alt av pedagogiske grunner.

Alle kjente abjader (med et mulig unntak av [[tifinagh]]) hører til den semittiske skriftfamilien, og er derivert av det originale nordlige lineære abjad. Grunnen til dette er at [[semittiske språk]] og [[berberspråk]] har en [[Morfologi (lingvistikk)|morfologisk]] struktur som i de fleste tilfeller gjør markeringen av vokaler overflødig.

Mange skriftsystemer som har blitt avledet fra abjader har blitt utvidet med vokalsymboler og dermed blitt alfabeter, som f.eks. avledningen av [[det greske alfabetet]] fra [[den fønikiske abjaden]].

Termen ''abjad'' kommer av den gamle rekkefølgen av konsonanter i det [[det arabiske alfabetet]], Alif (ا), Bá (ب), Jim (ج), Dál (د), men ordet kan også ha tradisjon fra [[fønikiske språk|fønikisk]] eller [[ugarittisk]].

Abjad er fortsatt ordet for alfabet i [[arabisk]] og [[indonesisk]].

====Abugidaer====
:''Hovedartikkel: [[Abugida]]''

En '''abugida''' er et alfabetisk skriftsystem der de grunnleggende tegnet representerer konsonanter med en inherent vokal og der hvert symbol blir endret på samme måte for hver vokal annet enn den inherente vokalen som kan komme etter konsonanten.

[[Fil:tamilvokalsirklar.jpg|256px|thumb|To sirkler som viser skoleelever hvordan de skal sette vokaltegn på [[tamil]] foran, etter eller over ulike konsonanttegn. Konsonantene som står alene har den inherente vokalen /a/.]]
I en abugida er det dermed ikke noe symbol for «k», men et for «ka» (hvis «a» er den inherente vokalen), og «ke» er skrevet ved å modifisere «ka»-tegnet på samme måte som tegnet for «la» ville blitt modifisert for å få «le». I mange abugidaer er modifiseringen et tillegg av et vokaltegn (som for eksempel i [[devanagari]]), men andre metoder er også i bruk, som rotasjon av grunntegnet.

Abugida kan sammenlignes med [[stavelsesalfabet]], som har et separat symbol for hver stavelse, og der det ikke er systematisk grafisk likhet mellom de ulike symbolene. Den grafiske likheten kommer av at de fleste abugidaene er utledet av abjader, der konsonantsymbolet er basis i systemet, og der nye vokalsymboler er symboler lagt til det grunnleggende konsonantsystemet.

[[Det etiopiske skriftsystemet]] er en abugida, selv om vokalmodifikasjonene ikke er helt systematiske. [[Det kanadiske stavelsesalfabetet]] er, trass i navnet, en abugida. Grunnen til at det likevel blir kalt for stavelsesalfabet er at det i andre sammenhenger enn skriftsystemtypologi ikke er vanlig å skille mellom abugidaer og stavelsesalfabet. Her er den systematiske modifiseringen ''rotasjon'', hvilken vokal som kommer etter konsonanten er avhengig av retningen på skrifttegnet. Den største gruppen av abugidaer er de [[brahmiske skriftsystem]]ene, som omfatter nesten alle skriftsystemene som er i bruk i [[India]] og resten av [[Sør-Asia]].

Navnet ''abugida'' er utledet av de fire første symbolene i [[det etiopiske skriftsystemet]]. Termen ble lagd av [[Peter T. Daniels]].