Redigerer Skogbrann (avsnitt)

== Oppførsel ==
[[Fil:Wildfires Balkans July 2007-NASA.jpg|thumb|upright=1.1|alt=A satellite view of the Balkans and Greece. Clouds and smoke trails are seen above the Balkans and trailing south into the Ionian Sea.|Røyken fra store skogbranner kan sees fra verdensrommet. Her fra [[Balkan]] sent i juli [[2007]] ([[MODIS]]-bilde)]]
[[Fordampning]]en av [[vann]] fra planter balanseres av vann som [[Vannets kretsløp|absorberes av jordoverflaten]]. I tørkeperioder forstyrres denne balansen, og idet planter tørker inn og dør, gir de fra seg [[etylen]]gass. Konsekvensen av dette er at luften inneholder brennbare gasser samtidig som den uttørkede vegetasjonen er uhyre brennbar. Av og til kan tørrlagte myrer og sumper avgi [[metan]]holdig gass, som kan [[eksplosjon|eksplodere]] og sette ytterligere fart i brannen. Slike eksplosjoner bidrog til bl.a. [[Peshtigo-brannen]]s voldsomhet.

Skogbranner omfatter alle former for ukontrollert ild i skog og mark – fra bittesmå branner i undervegetasjon til [[ildstorm]]er som sprer seg i rasende fart og ødelegger alt på sin vei. De oppfører seg derfor vidt forskjellig. En skogbrann kan spre seg på én eller flere av følgende måter:

====«Krypende» brann, lav løpebrann====
Brannen sprer seg på bakken, og i tett skog er bakkevinden gjerne svak. Her sprer slike branner seg derfor som regel langsomt, med en typisk hastighet på 7–10 m/min.<ref name="EvenS">{{kilde www |forfatter= Even Skredsvig |dato= 2007-03-20 |url= http://brannmannen.no/fagstoff/skogbrann-og-skogbrannvern/ |besøksdato= 2018-01-03 |tittel= Skogbrann og skogbrannvern |utgiver= brannmannen.no |arkiv-dato= 2018-01-04 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20180104013825/http://brannmannen.no/fagstoff/skogbrann-og-skogbrannvern/ |url-status= yes }}</ref>. Varmeutviklingen er gjerne moderat, flammene som regel små, og brannen skader ikke nødvendigvis store trær med tykk bark og friskt løvverk, eller (f.eks. store furutrær) med barnåler høyt hevet over markskiktet. Dette er den vanligste formen for skogbrann i Norge.<ref name="svs"/>

Gressbranner oppfører seg på lignende vis. Som regel går slike branner bare utover død, vissen vegetasjon. Men med sterk vind kan de spre seg svært fort, særlig i bratte stigninger. Skadepotensialet ligger først og fremst i at de kan true bygninger, verdifull skog osv., og betydelige kostnader ved slukningsarbeidet.

====Høy løpebrann====
Disse brannene når opp i skogbestandens høyere skikt og sprer seg med en hastighet som kan ligge på 10–30 m/min.<ref name="EvenS"/> Slike branner forekommer helst i litt eldre ungskog, ved at flammene sprer seg fra markskiktet og opp i baret på ungskogen. Kratt-, busk- og lyngbranner oppfører seg på lignende vis. Varmeutviklingen kan bli betydelig fordi [[biomasse]]n gjerne er større enn på ren gressmark, og flammene kan bli høyere enn det som er vanlig ved lav løpebrann. Brannen kan spres ved gnistkast. Ved sterk vind kan den forsere branngater og kan være svært vanskelig å slukke eller stanse. Også i Norge har slike branner ødelagt hus og rammet hele grender, f.eks. [[brannen i Flatanger 2014]].

====Kronebrann eller toppbrann====
En slik brann sprer seg til toppen av vegetasjonen (trekronene), eller hopper fra trekrone til trekrone (aktiv kronebrann).<ref name="Scott & Reinhardt (2001a)">Scott, Joe H.; Reinhardt, Elizabeth D. (2001a) [http://www.firewords.net/definitions/active_crown_fire.htm Assessing crown fire potential by linking models of surface and crown fire behavior]. Res. Pap. RMRS-RP-29. Fort Collins, CO: U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Rocky Mountain Research Station. 59 p.</ref><ref name="Scott & Reinhardt (2001b)">Scott, J. H., & Reinhardt, E. D. (2001b). [https://gacc.nifc.gov/nwcc/content/products/fwx/publications/AssessingCrownFirePotential.pdf Assessing crown fire potential by linking models of surface and crown fire behavior]. ''USDA Forest Service Research Paper'', 1.</ref>

En aktiv kronebrann kan spre seg med 30–40 m/min eller mer.<ref name="EvenS"/> Som regel er det denne typen skogbrann som kan være farlig for mennesker. Av og til er spredningen utrolig rask, særlig i perioder med sterk vind. Vinden i tretopper på 20–30 m eller mer er ofte betydelig sterkere enn i 10 m høyde (som er standarden for [[meteorologi|meteorologenes]] målinger av vindstyrke). Erfaringer fra Canada viser at en kronebrann kan rykke fremover med over 200 m/min i opptil en time (rask gangfart er ca. 100 m/min). Intensiteten (varmeutviklingen) kan lett øke fire ganger på få sekunder. I gjennomsnitt når flammeveggen en høyde på 2–3 ganger trærnes høyde, og flammefrontens kan bli 30–45 m dyp eller mer.<ref>Alexander 2013, s. 10</ref>. Enkelte slike branner har spredt seg så fort at folk ikke har kunnet løpe fra dem. Kronebranner kan være ytterst vanskelig å slukke fra bakken. Den store varmeutviklingen skyldes også at store trekroner inneholder mye brennbart materiale. I Norge forekommer kronebranner bare unntaksvis.<ref name="svs"/>

====«Hoppende» brann, flyvebrann====
Gnister, glør og brennende kvister og løv bæres av vinden og starter en ny brann et annet sted. På denne måten kan brannen, særlig en aktiv kronebrann i sterk vind, spre seg over veier, elver og [[branngate]]r. I ekstreme tilfeller, hvor en brann har utviklet seg til en [[ildstorm]], har brannen på den måten gjort sprang på 15–20&nbsp;km. Også varmestrålingen fra slike branner kan antenne brennbart materiale langt unna de synlige flammene.

====Underjordisk spredning====
Underjordisk spredning, f.eks. via tørre [[rot|røtter]], [[maur]]tuer (som er laget slik at vannet ikke skal trenge ned i dem) og tørrlagte myrer, eller ved at selve jorda er så tørr at den brenner. Myrområder inneholder så mye [[oksygen]] at selv om marken er fuktig, utvikles en glødebrann (ulmebrann) som tørker ut fuktigheten, trenger stadig dypere ned og blir vanskeligere og vanskeligere å slukke.<ref>
{{kilde www |url=http://www.brannmannen.no/sider/trinn_for_trinn/trinn-skogbrann.htm |tittel=Skogbrannslokking |forfatter = Gulbrand Melby |verk= Brannmannen 3 og 4/1997|besøksdato=2015-04-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050119012259/http://www.brannmannen.no/sider/trinn_for_trinn/trinn-skogbrann.htm |arkivdato=2005-01-19 }}</ref> Under jordoverflaten kan brannen fortsette å ulme lenge etter at den er slukket eller har dødd ut på overflaten. Ved Peshtigo kom således røyk opp av snøen vinteren etter brannen i oktober 1871. I 1881, da [[Michigan]] ble rammet av en brann som krevde hundrevis av menneskeliv, ble det rapportert fra [[Detroit]] at branner kunne spre seg mange km på den måten, for så å blusse opp et helt annet sted.<ref name="postlogging"/> I 1997–1998 ble [[Indonesia]] rammet av de største skogbrannene vi kjenner til – og selv om de ble slukket eller døde ut på overflaten, fortsatte ulmebranner under bakken, og senere blusset de opp i tørkeperioder. Det samme skjedde med Tillamook-brannen i [[Oregon]], som blusset opp gang på gang i perioden 1933–1951. Ulmebranner kan gi stor luftforurensning, samtidig som det varmer opp bakken og påvirker [[Rot (plantedel)|røtter]] og [[frø]] under bakken.

[[Bilde: Skogsbrand Vastmanland 2014 karta.svg|mini|Skogbrannen i Västmanland 2014. Brannens fotavtrykk avviker fra de teoretiske modellene, antagelig fordi vann på begge sider hindret flankespredning. Vinden var sørøstlig.]]
[[Fil: PeshtigoFireExtend.png|mini|'''Peshtigo-brannen''' herjet omårådet i rødt, på begge sider av Green Bay. Kilde: US Census, Ruhrfisch. Brannen gjorde ifølge øyenvitner et sprang på minst 20 km over bukten. Vinden var hovedsakelig sørvestlig, men brannen skapte sin egen vind, og enkelte opplevde østlig vind av [[orkan]]styrke. ]]

=== Spredningsmønster ===
I vindstille vær, flatt terreng og homogen vegetasjon vil en brann spre seg i tilnærmet sirkelform. Flere modeller sier at formen vil være [[Ellipse|elliptisk]] når terrenget er flatt og vegetasjonen er homogen<ref name="Morrison & Kutac (2006)">Christopher Morrison, Nicholas Kutac (2006) [http://challenge.nm.org/archive/05-06/finalreports/77.pdf Analytical Fire Modeling: Fire in its Environment] {{Wayback|url=http://challenge.nm.org/archive/05-06/finalreports/77.pdf |date=20070713160144 }}. New Mexico Supercomputing Challenge Final Report, April 5th 2006. Rio Rancho High School. Besøkt 2018-01-07</ref>.

I praksis blir spredningsmønsteret ofte uregelmessig fordi det forvrenges av ujevnt terreng, områder som sinker eller hindrer spredning ([[vassdrag]], lite brennbar vegetasjon osv.), eller som fremmer spredningen – fordi det dannes [[ildvirvel|ildvirvler]], eller fordi brannen sprer seg ved at brennende materiale blåser av gårde og stifter nye branner.

Et forsøk tyder på at i tørt, høyt gress vil en brann i flatt terreng ved laber bris (19&nbsp;km/t) rykke frem med en fart på anslagsvis 7–8&nbsp;km/t, eller ca. 40 % av vindhastigheten. Det tilsvarer rask gangfart. I åpen skog går fremrykningen langsommere, ca. 3&nbsp;km/t – og i tykk løvskog enda langsommere.<ref>Rothermel 1972</ref>.
Skogbrann i kupert terreng vil spre seg betydelig fortere oppoverbakke enn nedoverbakke. Spredningshastighet blir omtrent doblet når stigningen øker 15°.<ref>https://apps.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/661458.pdf</ref> Derfor kan det være aktuelt å lage branngater der brannen må spre seg i nedoverbakke. Elver, vann, myrer og sandbanker vil ofte danne hindringer for flammene som kan benyttes i brannslukkingen.

=== Varm og tørr vind er særlig farlig ===
I en langvarig tørkeperiode gir varme og tørre vinder en voldsom økning av skogbrannfaren – og spredningshastigheten hvis brann allerede har oppstått. Slike vinder blåser innover skog og annen vegetasjon fra [[ørken]]er eller halvørkener (f.eks. [[scirocco]]), eller er fallvinder på lesiden av høye fjell (f.eks. [[fønvind|føn]]). Den tørre heten utgjør dessuten en stor belastning for slukkemannskapene. Vinden kan også være så sterk at slukking fra fly eller helikopter blir umulig. De voldsomste skogbrannene vi kjenner har forekommet under slike forhold.

Sør i [[California]] bidrar [[Santa Ana-vinden]] til at skogbranner sprer seg med voldsom fart. Denne fallvinden er meget varm, tørr og ujevn. En slik brann kan bevege seg opp til 60 kilometer på en dag og kan fortære opp mot 4&nbsp;km² med vegetasjon i timen. Glør og brennende vegetasjon sprer seg uten pause, og brannen kan hoppe over branngater uten problemer. Dette gjør disse brannene svært vanskelig å bekjempe. I tillegg kan oppdriften som brannen skaper trekke til seg luft fra de omkringliggende områdene, og dermed skaper skogbrannen sin egen vind som er med på å forsterke brannen ytterligere. Slike vinder kalles gjerne [[ildstorm]]er. Enkelte slike branner er først stoppet av [[Stillehavet]].