Redigerer Skiens byplan og murbebyggelse etter bybrannen i 1886 (avsnitt)

==Skien og andre murbyer==

Bygningsloven for landets byer av 1845 satte rammer som ga byer som ble bygget opp igjen etter større branner et felles preg, med blant annet rette gater av minst 12,50 meters bredde i et rutenett med kvartaler av høyst 4000 kvadratmeters størrelse, brutte hjørner og tak med mønevinkel minst 90 grader (ikke bratte). En rekke byer ble bygget opp igjen etter brann, som [[Risør]] etter brann i 1861 og [[Arendal]] 1863 og 1868.

[[Drammen]] fikk etter brannen i 1866 en monumental hovedakse fra bybrua gjennom en 50 meter bred plass til kirken, men det ble ikke innført murtvang og mange nye hus ble bygget i tre. I [[Murbyen (Oslo)|murbyen Kristiania]] fikk byrommet fra [[Akerryggen]] ved Egertorget til Slottet langs Karl Johans gate et helhetlig preg som kan sammenliknes med Skien, og hovedstaden var sammen med Skien av de få rene murbyer før år 1900. Den totale forandring av byplan og stil som skjedde fra 1886 kan sammenliknes med det som skjedde i Ålesund etter brannen der i 1904.<ref>Andersen 2015, side 66–69.</ref>

Bergen fikk også sentrumsbebyggelse i mur. Sandefjord fikk etter [[Murbyen Sandefjord|bybrannen der i 1900]] et preg der den nye Kirkegata fra kirken til Badeparken ble gjort 18 meter bred med allé, uten å bli ført helt til sjøen.