Redigerer Skådalen kompetansesenter (avsnitt)

== Arkitektur ==
Som del av en landsverneplan omkring kunnskapsbygninger og -anlegg hadde [[Riksantikvaren]] i 2010 besluttet å sette skoleanlegget til Skådalen med samtlige ti bygninger på listen over fredete eiendommer. Dette skyldes arkitekten [[Sverre Fehn]], som i 1975–1976 oppførte et nytt skolebygg som består av frittliggende bygninger i småskala, fordelt på internat- og undervisningsbygninger. Skoleanlegget en særpreget arkitektur i rød tegl, glass og betong med individuelle forskjeller mellom bygningene. Utformingen av skoleanlegget, som er ment å fungere som spesialskole for døve elever, skyldes et generelt ønske om å lette barns opplevelsesinntrykk og oppvekst, hvor man kunne være fortrolig med sitt handikap som innebar tegnspråkbruk og lydsoppfatting. Ettersom internatbarn måtte bo hjemmefra i perioder, var det gjort meget for å gi dem gode levekår og derfor hadde Fehn valgt å reise bygningene tilpasset terrenget rundt et tun.

Skoleanlegget er fordelt på tolv bygninger og et rekkehus. Det består av bygget for konsultative tjenester og førskolebygget vendt mot T-stasjonen, undervisningsbygget og gymnastikkbygget, som var et eldre bygg (bygget i 1934),<ref>Sander: ''Fra Christiania Døvstumme-Institut til Skådalen kompetansesenter'', s. 185</ref> senere ombygget som gymnastikkbygg med svømmebasseng i et tilbygg, deretter den åpne tunplassen hvor kjelleren etter den eldre hovedbygningen er fylt med stein og tildekket med grus, senere asfalt.<ref name=":0" /> Derfra fortsetter anlegget oppover bakken hvor fire internatbygninger på rekke og rad var reist skrått mot hverandre, med en veg som fortsetter fra gymnastikkanlegget langs et rekkehus mot enden av anleggsområdet. Vegen sluttet mot det femte internatbygget og internatbygget for døvblindfødte elever. Derfra svinger vegen ned mot innkjøringsporten hvor leveranser fraktes til kantinen. Mellom vegen Vettakollen og kantinen ligger et bolighus reist i 1934 som styrerbolig, som i 1998 benyttes som kurslokaler.<ref>Sander: ''Fra Christiania Døvstumme-Institut til Skådalen kompetansesenter'', s. 177</ref>

Ved fredningen var ikke bare bygningenes eksteriør berørt, men også interiøret i tre internatbygninger og førskolen, ettersom Fehn hadde vektlagt de døve elevenes kommunikasjonsevner og vil gi dem optimale muligheter for synsinntrykk og taktile opplevelser.<ref name=Skådalen>{{Kilde www |url=https://www.statsbygg.no/Prosjekter-og-eiendommer/Eiendommer/Region-ost/00609-Skadalen-Kompetansesenter-Oslo/ |tittel=Skådalen kompetansesenter |besøksdato=2018-07-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180705063040/https://www.statsbygg.no/Prosjekter-og-eiendommer/Eiendommer/Region-ost/00609-Skadalen-Kompetansesenter-Oslo/ |arkivdato=2018-07-05 |url-status=død }}</ref> Blant annet har førskolen store glassvinduer i barnehøyde, og interiøret skulle være så lys og luftig som mulig.<ref>{{Kilde www|url=https://nynorsk.no/aasentunet/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=8285|tittel=Aasentunet|besøksdato=2024-08-14|språk=nn-NO|verk=Nynorsk.no}}</ref>