Redigerer Silius Italicus (avsnitt)

== Silius' innflytelse ==
De eneste antikke forfattere som gir referanser til Silius er Martialis, Plinius, og [[Sidonius Apollinaris]]. Plinius' bedømmelse er at Silius skrev poetisk ''maiore cura quam ingenio'', det vil si «med  mer iver enn geni» har oppmuntret til det syn at Silius er en talentfull, men tross alt en middelmådig og uinspirerende poet. Diktet synes å ha vært bortimot ukjent i [[middelalderen]]. [[Francesco Petrarca]]s ''Africa'' ble komponert uavhengig av ''Punica'' da manuskriptet til diktet ble oppdaget av [[Poggio Bracciolini]] i [[1417]] ved klosteret [[Sankt Gallen]] i løpet av [[konsilet i Konstanz]].<ref>Conte G. B. (1994): ''A History of Latin Literature'', Baltimore, s. 495.</ref> [[Julius Caesar Scaliger]]s harde bedømmelse av Silius har i stor grad bidratt til ødelegge hans omdømme.<ref>Albrecht, s. 969.</ref>

Mange forfattere ble kjente med Silius' epos, blant annet [[Michel de Montaigne]], [[John Milton]], [[John Dryden]] (som beskrev ham som bedre enn [[Marcus Annæus Lucanus|Lucanus]]), [[Edward Gibbon]], og [[Alexander Pope]].<ref>Bassett, E. (1953): «Silius Italicus in England» i: ''Classical Philology'', ss. 155-168.</ref> [[Joseph Addison]] har særlig inkludert mange sitat fra Silius i sitt verk ''Dialogue on Medals'', det samme gjorde [[Thomas Macaulay]] i sine verker.<ref>Bassett, ss. 166-168.</ref> Interesse for Silius' lange dikt forsvant bortimot helt i løpet av [[1800-tallet]].<ref>Bassett, s. 168</ref> For de visuelle kunstarter er [[renessanse]]maleren [[Rafael]]s ''Ridderens visjon'' en behandling av Silius' Scipios valg.<ref>Albrecht, s. 969.</ref> Til tross for Silius' tapte omdømme har klassiske forskere med deres fornyete interesse for epos fra den sene keisertiden synes å vende sin oppmerksomhet til sist også for Silius' poesi.