Redigerer Sigurd Kloumann (avsnitt)

=== Engasjement for en sentralisert og nasjonal energiforsyning ===
Rundt siste del av 1910-årene ble det fra flere fagmiljøer stilt krav om en mer planmessig utbygging av norsk elektrisitetsforsyning. Mange små og middels store kraftverk var blitt bygget på privat initiativ av industrivirksomheter, og på småsteder og i byene stod kommunene bak kraftutbygging. I tillegg var det noen få store kraftverk som staten stod bak. Blant annet ville Stortinget at elektrisitetsforsyningen skulle komme hele landet til gode, ikke bare sentrale deler av Østlandet. Det var også ingeniører som argumenterte for store enheter, planmessig utbygging, overliggende kraftledninger og sentralisering. De som hadde vært på utenlandsturer, hadde sett hva man hadde fått til i USA og Tyskland når det gjaldt sentralisering og [[Samkjøring (elektrisk energiforsyning)|samkjøring]] av kraftverkene. Ikke minst for store industribedrifter ville dette gi fordeler.<ref name="SKKS192-193">[[#SKKS|Thune: ''Statens Kraft'', side 277-278.]]</ref>

Kloumann var en av dem som ivret sterkest for en slik planmessighet. I november 1917 skrev han sammen med [[Conrad Wilhelm Eger]] (1880–1966) og Jakob Prebensen Nilsen et brev til statsminister [[Gunnar Knudsen]] (1848–1928) der de la frem en skisse til en landsplan. De ønsket at kapasiteten i landets kraftverker skulle økes med 1,5 millioner hestekrefter i løpet av 10 år, nesten en fordobling av daværende samlet ytelse. Dessuten mente de at det måtte bygges et «hovedfordelingsnett over hele landet så kraften blir ført frem til hver eneste kommune i landet». Dette hadde de fått regnet ut ville koste 700–800 millioner kroner, noe som de foreslo skulle finansieres av staten, landets kommuner og private. De argumenterte for at landet selv skulle finansiere dette mest mulig uten utenlandsk kapital, samtidig som de pekte på at dette ville gi industriutvikling i Norge.<ref name="SKKS192-193"/>

Det var ikke bare industrigründere som så behovet for planmessig utbygging, dermed opprettet Stortinget i 1919 [[Elektrisitetsforsyningskommisjonen av 1919|Elektrisitetsforsyningskommisjonen]] for å utrede disse spørsmålene. Denne kommisjonen ble ledet av professor [[Olav Heggstad]] (1877–1954) ved [[Norges tekniske høyskole]] og generaldirektør for [[NVE]] [[Birger Stuevold-Hansen]] (1870–1933).<ref>[[#SKKS|Thune: ''Statens Kraft'', side 194.]]</ref>

Utover på 1900-tallet var det flere teknologer som vurderte mulighetene for krafteksport av elektrisk energi fra Norge til kontinentet. I 1923 uttalte Kloumann følgende om norsk krafteksport: «Vi må se på oss selv som medlemmer av det europeiske statssamfunn. Eksport til Europa måtte være løsendet! La oss ikke se på Europas elektrifisering som en drøm!» Han mente da at Tyskland kunne være en aktuell avtager av norsk vannkraft. Dette ble diskutert videre i forskjellige fora utover i 1930-årene, men den [[Den store depresjonen|økonomiske verdenskrisen]] satte en stopper for interessen for slike planer.<ref>{{Kilde www | forfatter=Thune | url=http://www.oslo.diplo.de/contentblob/2753856/Daten/856426/13_Downloaddatei.pdf | tittel=Energiske forbindelser | besøksdato=26. september 2016 | utgiver=Tysklands ambassade Oslo | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20161010044017/http://www.oslo.diplo.de/contentblob/2753856/Daten/856426/13_Downloaddatei.pdf | arkivdato=2016-10-10 | url-status=død }}</ref>

Kloumann og flere engasjerte seg i disse spørsmålene uten at det kom i gang noen omfattende planmessig elektrisitetsutbygging. Blant annet var Kloumann medlem av Industriforbundets egen utredningsgruppe som i 1920-årene dannet sin egen elektrisitetskomité for å gjennomgå Elektrisitetsforsyningskommisjonens planer.<ref>[[#SKKS|Thune: ''Statens Kraft'', side 205.]]</ref> Det var sterke motkrefter som hadde et helt annet syn på saken, spesielt kommunene var imot at stat og industri skulle få stor innflytelse på dette området fordi det ville være uheldig for den bredt aksepterte normen om kommunalt selvstyre. Dessuten mente de at «naturlig utvikling» og «frivillig samarbeid» hadde gitt og fortsatt ville gi gode resultater.<ref>[[#SKKS|Thune: ''Statens Kraft'', side 208.]]</ref>

Noe sammenhengende [[sentralnett]] for kraftoverføring i Norge kom ikke i gang ordentlig før etter andre verdenskrig, og utbyggingen varte frem til 1980-tallet. Den siste delen som bandt [[sentralnettet]] gjennom hele Norge sammen, ble ferdig i 1994.<ref>[http://www.nve.no/no/Kulturminneplaner/Kraftoverforingen/Kraftledninger/L24/ www.nve.no Kulturminneplaner – Kraftoverføringen – Kraftledninger]  {{Wayback|url=http://www.nve.no/no/Kulturminneplaner/Kraftoverforingen/Kraftledninger/L24/ |date=20140711163525 }}</ref>.