Redigerer Sigrid Undset (avsnitt)

== Forfatterskap ==
[[Fil:Sigrid Undset at Bjerkebæk.jpg|miniatyr|Sigrid Undset ved skrivebordet på Bjerkebæk{{byline|Alvilde Torp}}]]
Undset begynte sin forfattervirksomhet mens hun arbeidet som kontordame. Hennes litterære verk handlet særlig om konfliktene knyttet til [[kvinne]]r som brøt de tradisjonelle [[kjønnsrolle]]mønstrene, enten det var samtidige bykvinner eller historiske skikkelser. Motsetningsforholdet mellom ideal og virkelighet er et tema som går igjen, kanskje spesielt tilspisset i romanen som ble hennes gjennombrudd: ''[[Jenny (roman)|Jenny]]'' fra 1911.<ref>Kvinge (1981), s. 5</ref> Dette er, ifølge Anne-Lisa Amadou, den eneste av hennes nåtidsromaner som antyder en «ekte» kjærlighetshistorie.<ref>Amadou (1994), s. 115</ref>

Undset hadde en sterk forankring i folkeviser og sagalitteratur,<ref>Amadou (1994), s. 16</ref> og hennes første litterære forsøk var en historisk roman, med emne fra Danmark i det trettende århundre. I 1905 leverte hun denne fortellingen, ''Aage Nielssøn til Ulvholm'', til [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]] forlag i [[København]]. Undset er selv kilde til [[anekdote]]n om at forlagssjef [[Peter Nansen]] skal ha nøyd seg med å svare: «Forsøk Dem ikke mer på historiske romaner. Det kan De ikke.»<ref>Slapgard (2007), s. 319</ref> Fra et brev Undset skrev til lillesøsteren Signe datert 31. juli 1905, vet vi at Nansen i virkeligheten sendte henne «et pent brev», der han skrev at han ikke kunne tilrå utgivelse, men at han fant «meget talent» med «partier af megen finhed og megen styrke» i manuskriptet hennes, og at det ville interessere ham å se henne «behandle et moderne emne». Avslutningsvis advarte han henne «mot forkledning – dvs historie naturligvis».<ref>Slapgard (2007), s. 16-7</ref><!--sjekk sidetall!--> Manuskriptet til ''Aage Nielssøn til Uvholm'' er bare indirekte kjent,<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ørjasæter, Tordis|tittel=Sigrid Undset|side=14|utgiver=Norges banks seddeltrykkeri|utgivelsesår=1999|kommentar=[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022448050 e-bok fra bokhylla.no]}}</ref> men motivet ble utviklet videre i ''Olav Audunssøn i Hestviken'' (1925).<ref>Ørjasæter (1993), s. 204–205</ref>

Hun debuterte i 1907, med samtidsromanen ''Fru Marta Oulie''. Denne gang sendte hun manus til det norske forlaget Aschehoug. Romanen ble først refusert, men etter at forfatteren [[Gunnar Heiberg]] hadde lest manus og anbefalte utgivelse, ble boken likevel antatt.<ref>Ørjasæter (1999), s. 15</ref> 

I 1924 offentliggjorde hun en samling nedtegnelser hun hadde gjort av [[eventyr]] moren og barnepikene hadde fortalt henne. Sigrid Undset kjente til den norske og danske folketradisjonen og fortalte gjerne eventyr selv. Utgivelsen ble gjort i samarbeid med [[Rikard Berge]]. 

Sigrid Undset var i en årrekke medlem av [[Forfatterforeningen]]s litterære råd og foreningens formann fra 1936 til 1940.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tre forfattere under krigen|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Økland|fornavn=Ingunn|dato=7. mars 2020|side=17|sitat=}}</ref>