Redigerer Sigøynere (avsnitt)

== Sigøynernes kultur ==
[[Fil:Vincent van Gogh- The Caravans - Gypsy Camp near Arles.JPG|thumb|left|[[Vincent van Gogh]]; ''«Les roulottes, campement de bohémiens»'', ca. 1888.]]
Mye av den musikken man i dag kan høre fra dagens grupper med navn som [[Gipsy Kings]], er oppstått blant romaer som hovedsakelig kommer fra [[Spania]] og [[Frankrike]]. Den spanske dansen [[flamenco]] har i stor grad sigøynerrøtter. Nettopp kombinasjonen [[gitar]], [[trekkspill]] og sang var, og er fortsatt, veldig populær i sigøynermusikk.

Den franske sigøynergitaristen (manouche) [[Django Reinhardt|Jean Baptiste «Django» Reinhardt]] (1910–1953) ble en av jazzens første gitarsolister. Tusenvis av sigøynermusikere viderefører arven etter ham, og siden [[Django]]musikken fikk sin internasjonale renessanse på slutten av 1980-tallet har også tusener av ikke-sigøynere ("gadje") vært aktive innenfor denne grenen av sigøynermusikken. [[Hot Club de Norvège]] var pionerer i Norge på dette området. Gitaristen [[Jon Larsen]], som er betydelig inspirert av sigøynermusikk og -kultur, etablerte også [[Djangofestivalen]] i Norge (1980 – ), og fra slutten av 80-tallet har et stort antall av de store stjernene fra sigøynerverdenen holdt konserter og spilt inn platene sine i Norge. 

Sigøynerne er også kjent for å være dyktige håndverkere, spesielt i arbeid med [[kobber]] og [[messing]]. Mange sigøynere er også engasjert innen oppdrett av [[hest]]er.

I Norge har man siden [[2004]] gitt offentlig støtte og oppreisning til befolkningen via [[Romanifolket/taternes kulturfond]], også kjent som RT-fondet. I [[2013]] foreslo derimot både Stoltenberg-regjeringen og Solberg-regjeringen å legge ned fondet, som da hadde 75 millioner kroner i fondskapital.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/et-nytt-statlig-overgrep/61824543|tittel=- Et nytt statlig overgrep|besøksdato=2022-01-05|dato=2013-11-11|fornavn=Kjetil Magne|etternavn=Sørenes|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

=== Religion ===
Sigøynerne har ikke noen felles [[religion]]. De tok ofte den religionen som var dominerende i området de slo seg ned. Det finnes derfor sigøynere som er [[katolisisme|katolikker]] og [[protestantisme|protestanter]], [[islam|muslimer]], [[jødedom|jøder]] og [[hinduisme|hinduer]]. Sigøynerne feirer en gang hvert år den Sorte Sarah i den sydfranske byen [[Les Saintes-Maries de la Mer]] ved [[Middelhavet|middelhavskysten]].

Selv om sigøynerne ikke har en felles opprinnelig religion, kan man finne igjen spor etter det indiske kastesystemet og hinduismen i kulturen deres. Renhetsbegrepet er en viktig del av sigøynerkulturen – den som forlater gruppen til fordel for en «gadje» (uren – ikke sigøyner) risikerer fortsatt å bli utstøtt.{{tr}}