Redigerer Shackleton–Rowett-ekspedisjonen (avsnitt)

=== Personell ===
Avisen ''[[The Times]]'' hadde rapportert at Shackleton planla å ta med et dusin menn til Arktis, «først og fremst de som hadde deltatt på hans tidligere ekspedisjoner».<ref name= Fisher442/> Faktum var at «Quest» seilte fra London sørover med 20 mann, hvorav åtte var tidligere «Endurance»-kamerater og en annen, James Dell, var en veteran fra Discovery-ekspedisjonen 20 år tidligere.<ref>Fisher, s. 464</ref> Noen fra «Endurance»-besetningen hadde ikke fått full betaling fra den forrige ekspedisjonen, men var forberedt på å slutte seg til Shackleton igjen av personlig lojalitet.<ref name= Huntford584>Huntford (2000), s. 584–85</ref>{{#tag:ref|Shackleton hadde kommet på kant med sin gamle venn [[Ernest Joyce]] på grunn av pengene han mente å ha krav på, og ble ikke invitert til å delta på ekspedisjonen.<ref>Tyler-Lewis, s. 256–57</ref>|group=n}}

[[Fil:FrankWild.png|thumb|upright|left|[[Frank Wild]], ekspedisjonens nestkommanderende]]
Frank Wild deltok på sin fjerde ekspedisjon med Shackleton, og fylte rollen som nestkommanderende slik han også hadde gjort på Endurance-ekspedisjonen. [[Frank Worsley]], kaptein på «Endurance», ble kaptein på «Quest». De andre tidligere kolleger var de to legene, [[Alexander Macklin]] og [[James McIlroy]], meteorologen [[Leonard Hussey]], teknikeren Alfred Kerr, sjømannen Tom McLeod og kokken Charles Green.<ref name= Huntford584/> Shackleton hadde regnet med at [[Tom Crean]] ville melde seg til tjeneste og hadde utpekt ham til rollen som «ansvarlig for båter».<ref name= Smith308/> Crean hadde imidlertid tatt avskjed fra marinen for å etablere seg med familie i [[Kerry (grevskap)|Kerry]], og hadde avslått Shackletons invitasjon.<ref name= Smith308>Smith, s. 308</ref>

Av nykommerne var den newzealandfødte [[Royal Air Force]]-piloten [[Roderick Carr]] hyret inn for å operere ekspedisjonens fly, en [[Avro Baby]] modifisert til sjøfly med en 80-hesters motor.<ref>Riffenburgh, s. 892</ref><ref>Verdon-Roe, s. 258</ref> Han hadde møtt Shackleton i Nord-Russland, og hadde nylig tjenestegjort som [[stabssjef]] i [[Litauen]]s flyvåpen.{{#tag:ref|Carr hadde senere en fremragende karriere i Royal Air Force, der han steg til [[generalløytnant|flymarskalks]] grad og ble neststabssjef (luft) ved hovedkvarteret for de allierte styrkene i Europa ([[SHAEF]]) i 1945.<ref>Fisher, s. 489</ref>|group=n}} Flyet ble imidlertid ikke benyttet i løpet av ekspedisjonen på grunn av noen deler som manglet, og Carr ble derfor satt til å hjelpe til med det vitenskapelige arbeidet.<ref name= Fisher451>Fisher, s. 451–53</ref> I den vitenskapelige staben inngikk den australske biologen [[George Hubert Wilkins|Hubert Wilkins]], som hadde erfaring fra Arktis, og den kanadiske geologen [[George Vibert Douglas]], som opprinnelig hadde meldt seg på den avlyste ekspedisjonen til Beauforthavet.<ref name= Fisher451/> De nye medlemmene som fanget størst offentlig oppmerksomhet var to medlemmer av guttespeiderbevegelsen, Norman Mooney og [[James Marr]]. Som et resultat av publisitet organisert av ''[[Daily Mail]]'' hadde disse to blitt valgt ut til å delta på ekspedisjonen blant omkring 1700 speidere som hadde søkt om å få være med.<ref>Fisher, s. 454</ref> Mooney, som var fra [[Orknøyene]], falt snart fra. Han forlot skipet i [[Madeira]] etter å ha slitt med kronisk sjøsyke.<ref name= Wild32>Wild, s. 32</ref> Marr, en 18-åring fra [[Aberdeen]], forble med ekspedisjonen hele tiden, og Shackleton og Wild bifalt ham for måten han gjennomførte sine pålagte oppgaver.<ref name= Wild32/>
{{-}}