Redigerer
Seoul
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Demografi == Nesten alle Seouls innbyggere er [[koreanere]], men med noen svært små grupper av [[kinesere|kinesiske]] og [[japanere|japanske]] minoriteter. Seouls betydning som internasjonal by har ført til at en større gruppe med internasjonale innbyggere var vokst fram og ikke-koreanske innbyggere utgjør nå over 2 prosent eller 229.000 av byens innbyggere. De to viktigste religionene i Seoul er [[buddhisme]] og [[kristendom]]. Andre religioner er [[shamanisme]] og [[konfucianisme|konfutsianisme]], som av mange anses mer som en sosial filosofi enn som en religion. === Befolkningsutvikling === Seoul har en svært høy befolkningstetthet, over 17.000 per km². Det tettest befolkede området er [[Yangcheon-gu]] med over 26.000 per km² Seoul har på grunn av sin sentrale rolle i Sør-Korea opplevd en sterk tilflytning, som startet etter andre verdenskrig. Koreakrigen reduserte befolkningen fra vel 1,4 millioner til 650.000, men alt i 1953 var den oppe i en million. 40 år senere var dette tidoblet. Siden 1970-tallet er det blitt iverksatt tiltak for å bremse tilflytningen til byen, og heller satse på områdene sør for Hanelva, noe som har lykkes. I 1975 bodde 30 prosent av befolkningen sør for elva, i dag er det 60 prosent. Storbyområdet omfatter 20 tidligere byer som i dag er slukt av Seoul og bebor godt over 20 millioner innbyggere og utgjør et av verdens største urbane områder. Siden 1980-tallet er det gjort en ekstra innsats for å bygge ut kollektivtransport, noe som har gjort det mulig å [[pendle]] over lengre avstander. I motsetning til mange andre byer, har ikke urbaniseringen i Seoul skjedd ved utbygging av rekkehus eller eneboliger med hage, snarere tvert imot. I Seoul bor folk stort sett i høyblokker, og mange som flyttet inn i blokkene kom rett fra landsbygda uten innlagt vann. Det var særlig på 1960 og 1970-tallet at en stor andel av bondebefolkningen flyttet til Seoul for å arbeide i industrien. Siden 1990-tallet skjer ny bosetning stort i Gyeonggi, provinsen som omslutter storbyområdet Seoul-Incheon. {| | valign="top" | {| class="wikitable" ! style="background:#efefef;" | År ! style="background:#efefef;" | Innbyggere |- | 1428 || align="right" | 103 328 |- | 1660 || align="right" | 200 000 |- | 1881 || align="right" | 199 100 |- | 1890 || align="right" | 192 900 |- | 1899 || align="right" | 211 200 |- | 1902 || align="right" | 196 600 |- | 1906 || align="right" | 230 900 |- | 1910 || align="right" | 278 958 |- | 1915 || align="right" | 241 085 |- | 1920 || align="right" | 250 208 |- |} | valign="top" | {| class="wikitable" ! style="background:#efefef;" | År ! style="background:#efefef;" | Innbyggere |- | 1. oktober 1925 || align="right" | 336 349 |- | 1. oktober 1930 || align="right" | 355 426 |- | 1. oktober 1935 || align="right" | 404 202 |- | 1. oktober 1940 || align="right" | 930 547 |- | 1. oktober 1944 || align="right" | 947 630 |- | 1. mai 1949 || align="right" | 1 418 025 |- | 1. januar 1952 || align="right" | 648 432 |- | 1. september 1955 || align="right" | 1 574 868 |- | 1. desember 1960 || align="right" | 2 445 402 |- | 1. oktober 1966 || align="right" | 3 793 280 |} | valign="top" | {| class="wikitable" ! style="background:#efefef;" | År ! style="background:#efefef;" | Innbyggere |- | 1. oktober 1970 || align="right" | 5 433 198 |- | 1. oktober 1975 || align="right" | 6 889 502 |- | 1. november 1980 || align="right" | 8 364 379 |- | 1. november 1985 || align="right" | 9 639 110 |- | 1. november 1990 || align="right" | 10 612 577 |- | 1. november 1995 || align="right" | 10 231 217 |- | 1. november 2000 || align="right" | 9 895 972 |- | 1. januar 2005 || align="right" | 10 349 312 |- | 2009 || align="right" | 10 464 051 |} |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler hvor flaggbilde mangler på Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Opplysninger som trenger oppdatering
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon