Redigerer Selje kloster (avsnitt)

== Kirkene ==
Det kan uten videre slås fast at det fins levninger etter fire kirker på Selja selv om [[Odd Munk]] skriver ([[1190]]) i Soga om Olav Tryggvason: ''”På Selja er det fem kirker. Det er fylkeskirken og Kristkirken og Mariakirken og Mikaelskirken, Albanuskirken og Sunnivakirken”.''{{tr}} Han skriver altså at det er fem kirker, men så navngir han seks. Forklaringen er sannsynligvis at Albanuskirken blir omtalt med flere navn, også Kristkirken og Mariakirken.{{tr}}

=== Mikaelskirken ===
[[Fil:Selje_kloster_Mikaelskirken.jpg|thumb|250px|right|Mikaelskirken]]
Det er liten tvil om at Mikaelskirken er den eldste av kirkene på Selja.{{tr}} Det er en hulekirke med et [[alter]] innerst og en mur på sørveggen. Hulen ligger 40–50 m høyere (59 moh.) enn selve klosterområdet. Det fins mange eksempler på at hulekirker er viet til [[erkeengelen Mikael]].{{tr}} I Norge fins det enda en ([[Norsjø]] i [[Telemark]]) og flere på kontinentet. Om Seljumennene og Sunniva er å anse som historiske personer, ville de ha vært i behov av en kirke. Da ville hulen være et naturlig valg.{{tr}} Mikaelsdyrkingen er et av de eldste tegn på kristen påvirkning her i landet.{{tr}} På veggene i kirken fins det rester etter maling.{{tr}} Tidligere er det også observert merker etter kroker til opphenging av lamper.<ref>Djupedal, '''196x''', side 39.</ref>

Det overhengende fjellet i og foran hulen blir kalt helleren. Hulen blir også kalt Salen som er et svært gammelt navn for "bolig". Arkeologiske utgravinger foran helleren viser at det har vært bosetting der i perioden 200 – 570 e.Kr.<ref>Djupedal, 1996, side 27.</ref>

=== Sunnivakirken === 
[[Fil:Selje_kloster_Sunnivakirken.jpg|thumb|175px|Sunnivakirken]]
Sunnivakirken ligger i ruiner oppe på helgenstedet utenfor helleren. 

[[Flateybok]]en (fra [[1389]]) nevner at Olav (Tryggvason) fikk reist en kirke foran helleren der Sunnivas legeme ble funnet. Dersom det er en historisk bakgrunn i opplysningene, kan det ha skjedde i år 996. Det er enighet om at kirken i så fall var bygd i tre.{{tr}}  

Sunnivakirken i mur, kom sannsynligvis på slutten av [[1000-tallet]].{{tr}} Under restaureringsarbeider på 1930-tallet, ble det funnet et brannlag nord for Sunnivakirken, noe som kan tyde på at den første kirken brant ned.<ref>Enger, 1949, side 14.</ref> Den 14 meter lang og 6,5 meter bred.{{tr}} Den hadde ikke tårn.{{tr}}

=== Albanuskirken === 
[[Fil:Selje_kloster_Albanuskirken.jpg|thumb|250px|right|Albanuskirken]]
Albanuskirken er i dag en ruinkirke, og dannet i sin tid nordfløyen i klosteret. 

Det er ulike oppfatninger av om det var bispekirken eller klosterkirken. Noen har også foreslått at det kunne være en kombinasjon av de to funksjonene.<ref>Nybø, 2000, side 161ff og 194ff.</ref> [[Domkirke]]r er alltid en viet til [[den hellige treenighet]], mange også til [[Kristus]].{{tr}} Når Odd Snoresson nevner at det var en Kristkirke på Selje, trenger det ikke være noen entydig referanse til en domkirke.{{tr}} Det framgår heller ikke av teksten til Odd Snorresson at Albanuskirken var en Kristkirke.<ref>Nybø, 2000, side 166.</ref> Marit Nybø konkluderte med at Albanuskirken i hovedsak var bygd som en kirke for biskopen.<ref>Nybø, 2000, side 196.</ref>

Marit Nybø konkluderte i sin [[doktoravhandling]] blant annet følgende om den opprinnelig kirken:
* Byggherren har hatt den lille [[Kristkirken i Bergen]] som utgangspunkt.<ref>Nybø, 2000, side 192.</ref>
* Kirken ble muligens påbegynt på 1090-tallet.<ref>Nybø, 2000, side 173.</ref> Ut fra en vurdering av [[Kapitél (arkitektur)|kapitelene]], ble kirken ferdig et stykke inn på 1100-tallet.<ref>Nybø, 2000, side 148.</ref> 
* Den er utformet som en [[basilika]].<ref>Nybø, 2000, side 192.</ref>
* Det er brukt [[Håndverker|håndverker]] fra [[England]] i den første tiden.<ref>Nybø, 2000, side 204.</ref>
* Det ble brukt håndverkere fra Bergen, som arbeidet ut fra tyske tradisjoner fra omkring 1120.<ref>Nybø, 2000, side 204.</ref>
* Den var treskipet, der [[Arkade|arkader]] har båret midtskipsmurene.<ref>Nybø, 2000, side 149.</ref> 
* [[Pilar|Pilarene]] i arkadene var runde.<ref>Nybø, 2000, side 150.</ref>
* Skipet var 12,9 meter langt og ni meter bredt. Midtskipet var 4,4 meter bredt og sideskipene 1,4 meter brede.<ref>Nybø, 2000, side 151.</ref>
* Skipet var opphøyd over sideskipet og det var vinduer i denne delen.<ref>Nybø, 2000, side 159.</ref>
* Koret var 5,6 meter langt og 4,4 meter bredt. Koråpningen var tre meter.<ref>Nybø, 2000, side 150f.</ref>

Kirken ble ombygd omkring 1270.<ref>Nybø, 2000, side 204.</ref> Kirken fikk tårnet som står der i dag.{{tr}} Tårnet er 14 m høyt. Nederst i taket i tårntrappa er det murt inn en stein med runer med innskriften: "Her er Tores hvilested".{{tr}} 

Det er gjort funn som viser at både kirken og tårnet i sin tid var hvitkalket.{{tr}} 

I [[Odense]] er det en kirke (hvilken?) fra samme tid som er viet både til [[Jomfru Maria]] og Albanus.{{tr}} [[Odd Snorresson]] antyder også kan være tilfelle på Selja.{{tr}}

=== Sognekirken og fylkeskirken ===
[[Sognekirke|Sognekirken]] var en trekirke fra [[1100-tallet]].{{tr}} Den lå på Bø på østsiden av øya. Tuftene er fortsatt synlige.{{tr}} Sognepresten bodde i middelalderen på Bø.{{tr}} Kirken ble revet i 1654 og oppført som sognekirke på fastlandet.{{tr}} Noen mener at den også var en [[fylkeskirke]].{{tr}}