Redigerer Selektiv mutisme (avsnitt)

== Historie ==
I 1877 uttalte den tyske legen [[Adolph Kussmaul]] at barn som kunne, men nektet å, snakke som normalt å ha en lidelse han kalte ''afasi voluntaria''.<ref>{{Kilde www |url=http://www.brighttots.com/Selective_Mutism.html |tittel=Tots, Bright. «Selective mutism what is selective mutism childhood disorder». |besøksdato=2020-02-04 |arkiv-dato=2017-08-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170831163155/http://brighttots.com/Selective_Mutism.html |url-status=yes }}</ref> På tross av at dette nå er et gammelt begrep, så var det begrepet en tidligere beskrivelse av det som nå kalles ''selektiv mutisme''. 

I 1980 offentliggjorde [[Torey Hayden]] en studie som lanserte fire undertyper av elektiv mutisme (det det het den gang). Disse undertypene er ikke lengre anerkjent, selv om «talefobi» av og til brukes for å beskrive tilstanden på en som ikke ser ut til å ha noen symptomer på [[sosial angst]].

«''The Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders''» som først ble publisert i 1952, tok med elektiv mutisme i den tredje utgaven som kom i 1989. Selektiv mutisme ble beskrevet som «å kontinuerlig nekte å snakke i nesten alle sosial situasjoner», selv om snakkeevnen er normal. En overdreven sjenanse og andre angstrelaere trekk er ført opp som tilleggssymptomer, som overbeskyttende mor, [[psykisk utviklingshemning]] og [[traume]]er. Elektiv mutisme fra den tredje reviderte utgaven (DSM III-R) er beskrevet på samme måte, sett bort fra at lidelsen ikke er relatert til en [[sosial fobi]]. I 1994 anmodet Sue Newman, en medgrunnlegger av ''Selective Mutism Foundation,'' om at den fjerde utgaven av DSM skulle gjenspeile navneendringen fra elektiv til selektiv mutisme. Som en del av omorganiseringen av DSM-kategoriene flyttet DSM-5 selektiv mutisme fra en lidelse som vanligvis først blir diagnostisert i spedbarnalder, barndom eller ungdomstid til seksjonen for angstlidelser.<ref>American Psychiatric Association (2013). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (Fifth ed.). Arlington, VA: American Psychiatric Publishing. ISBN 978-0-89042-555-8.</ref>