Redigerer Sasanideriket (avsnitt)

== Kunst ==
[[Fil:Yazd fire temple.jpg|200px|left|thumb|Zarathustras ildtempel, [[Yazd]], [[Iran]]]]
[[Fil:Sassanid silver plate by Nickmard Khoey.jpg|thumb|Sasanidisk sølvtallerken]]
På mange måter så sasanide-perioden (224-633) de største bedriftene til [[perserriket|persisk]] sivilisasjon, og skapte det siste store iranske imperiet før den muslimske erobringen.

Sasanide-dynastiet, som akamenidenes, oppstod i provinsen Fars. De så seg selv som etterfølgere til akamenidene, etter det [[hellenisme|hellenistiske]] og parthiske mellomspillet, og så på det som sin rolle å gjenskape storheten til Persia.

På sin høyde strakte sasanide-imperiet seg fra Syria til nordvestre India, men dets innflytelse ble merket langt utenfor disse politiske grensene. Sasanidiske motiv fant sin vei inn i kunsten til [[Sentral-Asia]] og [[Kina]], [[Østromerriket|Bysantium]] og til og med det [[merovingere|merovingiske]] [[Frankrike]].
[[Fil:Vase with grape harvesting scenes BM 1897.12-31.189.jpg|thumb|Sølvvase med dekorasjoner fra druehøstingen]]
I gjenopplivingen av storheten til akamenidenes fortid var ikke sasanidene imitatorer. Kunsten i denne perioden avslører en oppsiktsvekkende virilitet. I noen aspekter legger den grunnlaget som senere ble videreutviklet i den islamske perioden. Erobringen av Persia av [[Aleksander den store]] hadde spredt hellenistisk kunst inn i Vest-Asia, men dersom Østen aksepterte den ytre formen for denne kunsten, assimilerte den aldri ånden. Allerede i den parthiske perioden ble den hellenistiske kunsten fritt tolket av folkene i Det nære østen og gjennom sasanide-perioden var der en kontinuerlig prosess av reaksjon mot den. Sasanidisk kunst gjenopplivet former og tradisjoner som var innfødt i Persia, og i den islamske perioden nådde disse kysten av [[Middelhavet]]. 

Overdådigheten som de sasanidiske monarkene levde i er godt illustrert gjennom deres overlevende palasser, som de i [[Firouzabad]] og [[Bishapur]] i [[Fars]] og hovedstaden Ctesiphon i Mesopotamia. I tillegg til lokale tradisjoner, må parthisk arkitektur ha vært ansvarlig for svært mange av de sasanidiske arkitektoniske karakteristikkene. Alle blir karaktisert av tønneformede tak introdusert i den parthiske perioden, men nå nådde de massive proporsjoner, særlig i Ctesiphon. Buen i den store hallen i Ctesiphon som ble lagt til under styret til Shapor I (241-272) har et spenn på mer enn 25 meter og når en høyde på 39 meter fra bakken. Denne storslagne strukturen fascinerte arkitekter i århundrene som fulgte og har alltid blitt regnet som en av de viktigste delene av persisk erkitektur. Mange av palassene inneholder en audienshall som bestod, som i Firouzabad, av et kammer under en kuppel. Perserne løste problemet med å lage en sirkelkuppel på en firkantet bygning ved hjelp av bue bygget på tvers av hvert hjørne i firkanten, og på denne måten konverterte den til en åttekant som det var enkelt å plassere kuppelen på. Kuppelkammeret i palasset i Firouzabad er den tidligste overlevende eksemplet på bruken av buene og dermed er det god grunn til å anse Persia som dets opprinnelsessted.

[[Fil:Palace of Serbistan.png|thumb|left|200px|Palasset i Sarvestan, skjematisk]]
Den unike karakteristikken til sasanidisk arkitektur var dets distinkte bruk av plass. Den sasanidiske arkitekten satte sammen bygningen med tanke på masse og overflater, derfor bruken av massive mursteinsmurer dekorert med smuldret eller skrapet mørtel. Veggdekorasjonene fins i Bishapur, men bedre eksempler er tatt vare på fra Chal Tarkhan nær Rayy (datert til sen sasanidisk eller tidlig islamsk tid), og fra Ctesiphon og [[Kish]] i Mesopotamia. Panelene viser dyrefigurer i små tallerker, menneskebyster og geometriske og blomstermotiv.

Ved Bishapur var noen av gulvene dekorert med mosaikk som viser scener fra festligheter som ved en bankett. Romersk innflytelse er tydelig her, og mosaikken kan ha blitt lagt av romerske fanger. Bygninger ble også dekorert med veggmalerier, særlig fine eksemplarer har blitt funnet ved [[Kuh-i Khwaja]] i [[Sistan]].