Redigerer Sars-CoV-2 (avsnitt)

== Smitte og spredning ==
{{Utdypende artikkel|Covid-19}}
SARS-CoV-2 spres ved dråpesmitte, og finnes i små dråper som kommer ut gjennom munnen og nesen når en person som er smittet hoster eller nyser.
<ref>{{Kilde www|url=https://helsenorge.no/koronavirus/smitte-og-inkubasjonstid|tittel=Koronavirus smitte og inkubasjonstid - helsenorge.no|besøksdato=2020-04-18|verk=helsenorge.no|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417055727/https://helsenorge.no/koronavirus/smitte-og-inkubasjonstid|url-status=live}}</ref> Viruset kan overleve i [[aerosoler]] og være smittsomt i opp til 3 timer<ref name="Aerosol"/> og fører til at viruset smitter lettere innendørs.<ref>{{Kilde www|url=https://www.livescience.com/coronavirus-can-spread-as-an-aerosol.html|tittel=New coronavirus may spread as an airborne aerosol, like SARS|besøksdato=2020-04-18|forfattere=Nicoletta Lanese|dato=2020-04-01|språk=en|verk=livescience.com|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-04-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200414065756/https://www.livescience.com/coronavirus-can-spread-as-an-aerosol.html|url-status=live}}</ref> Hjerte-lungeredning og manuell ventilering kan produsere aerosoler, og helsepersonell er ekstra utsatt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/publ/2020/aerosolgenererende-prosedyrer-i-helsetjenesten-og-covid-19/|tittel=Aerosolgenererende prosedyrer i helsetjenesten, og covid-19|besøksdato=2020-04-18|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet|arkiv-dato=2020-04-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200414121856/https://www.fhi.no/publ/2020/aerosolgenererende-prosedyrer-i-helsetjenesten-og-covid-19/|url-status=live}}</ref> [[Reproduksjonstall]]et for viruset bl først anslått til mellom 1,4 og 2,5.<ref name=":5"/> Senere studier viser at tallet kan være 3,28 eller så høyt som 5,7 <ref>{{Cite Q|Q89991818}}</ref><ref name=":5" />, der viruset sprer seg fortere hvor folk lever tett. På skipet [[Diamond Princess]] spredte viruset seg 4 ganger raskere enn i [[Wuhan]], men isolasjon og karantene reduserte reproduksjonstallet til 1,78.<ref>{{Cite Q|Q87281418}}</ref> På regjeringens pressekonferanse om pandemien 6. april sa [[Kamilla Stoltenberg]] at reproduksjonstallet i Norge, etter at omfattende tiltak hadde vært iverksatt siden 16. mars, var nede i ca 0,71 (konfidensintervall 0,45 til 1,00). <ref>{{Cite web|url=https://tv.nrk.no/serie/nyheter/202004/NNFA41014720|title=6. april kl. 16:00 – Del 4: Siste nytt om koronakrisen|via=tv.nrk.no|accessdate=2020-04-07|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200407103919/https://tv.nrk.no/serie/nyheter/202004/NNFA41014720|url-status=live}}</ref> 4. mai var det effektive reproduksjonstallet anslått til 0,63. <ref>{{Kilde www |url=https://www.fhi.no/contentassets/e6b5660fc35740c8bb2a32bfe0cc45d1/vedlegg/nasjonale-rapporter/2020.05.04.-corona-report.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-05-06 |arkiv-dato=2020-05-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200506045728/https://www.fhi.no/contentassets/e6b5660fc35740c8bb2a32bfe0cc45d1/vedlegg/nasjonale-rapporter/2020.05.04.-corona-report.pdf |url-status=live }}</ref> I oktober var tallet 1,19 og i november 1,65. <ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/corona/koronavirus-modellering/|tittel=Koronavirus-modellering ved FHI|besøksdato=2020-11-24|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet}}</ref> Ved årsskiftet lå reproduksjonstallet på 1,2 <ref>{{Kilde www |url=https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2021/ukerapport-for-uke-1-04.01-10.01-2021.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-03-09 |arkiv-dato=2021-02-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210205041846/https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2021/ukerapport-for-uke-1-04.01-10.01-2021.pdf |url-status=yes }}</ref> og falt til 0,9 i begynnelsen av februar før tallet økte til 1,3 i slutten av februar. <ref>{{Kilde www |url=https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2021/ukerapport-for-uke-608.02---14.02-21.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-03-09 |arkiv-dato=2021-02-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210217213154/https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2021/ukerapport-for-uke-608.02---14.02-21.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2021/ukerapport-for-uke-8-22.02---28.02.21.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-03-09 |arkiv-dato=2021-11-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211119205120/https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2021/ukerapport-for-uke-8-22.02---28.02.21.pdf |url-status=død }}</ref>

SARS-CoV-2 ser ut til å kopiere seg selv tre ganger raskere enn SARS-CoV, og rekker derfor å spre seg mellom personer før immunresponsen fører til symptomer på sykdom. <ref name=":4"/>

En kinesisk studie fra mai 2020 har vist at viruset spres mer når lufttemperaturen er mellom 5 og 15 grader C, og det antas økt spredning når temperaturen er i dette området. <ref>{{Cite Q|Q95262802}}</ref>

Land der bruk av munnbind har vært pålagt har hatt vesentlig mindre smittespredning enn andre land, og utbredt bruk av munnbind reduserer spredningen av viruset.<ref name=":4" /> WHO vektlegger at munnbind alene ikke er tilstrekkelig, og at manglende tilgjengelighet på munnbind gjør at kun de som omgås smittede eller viser symptomer bør bruke maske. <ref>{{Kilde www|url=https://www.who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019/advice-for-public/when-and-how-to-use-masks|tittel=When and how to use masks|besøksdato=2020-05-28|språk=en|verk=www.who.int|arkiv-dato=2020-03-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200319223056/https://www.who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019/advice-for-public/when-and-how-to-use-masks|url-status=live}}</ref>

=== Smitte mellom dyr og mennesker ===
Noen dyr kan bli smittet av SARS–CoV–2, mens det ikke er mistanke om at dyr kan smitte mennesker.<ref>{{Cite web|url=https://www.vetinst.no/nyheter/koronavirus-pa-dyr-i-norge/sporsmal-og-svar-om-koronavirus-coronavirus|title=Veterinærinstituttets siste vurderinger om covid-19 og dyr|website=www.vetinst.no|accessdate=2020-04-07|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200403080546/https://www.vetinst.no/nyheter/koronavirus-pa-dyr-i-norge/sporsmal-og-svar-om-koronavirus-coronavirus|url-status=live}}</ref> Katter kan får viruset og det kan smitte mellom katter,<ref name="nature"/> men kattene blir ikke særlig syke av viruset. I Bronx zoo ble SARS-CoV-2 påvist hos en tiger etter at en dyrepasser hadde testet positivt for viruset. Ilder kan også få viruset, mens hund, gris og fjørfe ikke ser ut til å kunne motta smitten. Hunder utsatt for viruset har hatt virus-RNA i avføringen uten å ha spor etter aktive virus.<ref name="nature" />
Viruset ble først antatt å komme fra [[skjelldyr]] som følge av en misforståelse. Virus fra skjelldyr deler ca 92% av arvestoffet med SARS-CoV-2. Flaggermus har et virus som er 96% likt viruset hos mennesker, men også dette er for forskjellig til å forklare direkte smitte, og forskere antar at SARS-CoV-2 kan ha kommet fra flaggermus via en annen vert til mennesker. Viruset SARS-CoV, som kan gi [[SARS]] hadde 99,6% felles arvestoff med et virus funnet hos [[sibetkatter]], og smittet mellom menneske og katt, mens det ikke er bevist smitte andre veien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cidrap.umn.edu/news-perspective/2004/01/who-sees-more-evidence-civet-role-sars|tittel=WHO sees more evidence of civet role in SARS|besøksdato=2020-04-18|forfattere=Robert Roos|dato=2004-01-16|språk=en|verk=CIDRAP|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-04-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200409112423/https://www.cidrap.umn.edu/news-perspective/2004/01/who-sees-more-evidence-civet-role-sars|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite Q|Q90010785}}</ref><ref>{{Cite Q|Q42551455}}</ref>

En mutert variant av koronaviruset har begynt å spre seg blant [[mink]] i Danmark og det er konstatert koronasmitte på 207 minkfarmer per november 2020. Viruset har også smittet videre fra mink til menneske. Myndighetene i landet har bestemt at all mink i landet avlives for å stanse spredningen. Også i [[Nederland]] og [[Spania]] har det vært eksempler på koronasmitte på minkfarmer.<ref>{{Cite web|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/yRRpXR/all-mink-maa-avlives-i-danmark|title=All mink må avlives i Danmark|website=www.vg.no|accessdate=29. mai 2022}}</ref>

=== Smitte fra overflater ===
Tidlige tester antydet at SARS-CoV-2 kunne holde seg i luften opp til 3 timer, og kan være på overflater i opp til 72 timer på plast og metall. <ref>{{Kilde www|url=https://www.livescience.com/how-long-coronavirus-last-surfaces.html|tittel=Here’s how long the coronavirus will last on surfaces, and how to disinfect those surfaces.|besøksdato=2020-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417213339/https://www.livescience.com/how-long-coronavirus-last-surfaces.html|arkiv-dato=2020-04-17|forfattere=Yasemin Saplakoglu|dato=2020-03-18|url-status=live|språk=en|verk=livescience.com|forlag=|sitat=}}</ref> Flere studier i tiden etter viste at viruset, i gunstige omgivelser, kan overleve lenger <ref>{{Kilde avis|tittel=Covid virus ‘survives for 28 days’ in lab conditions|url=https://www.bbc.com/news/health-54500673|avis=BBC News|dato=2020-10-11|besøksdato=2020-11-09|språk=en-GB}}</ref>, og ifølge en australsk studie så lenge som 28 dager på stål og pengesedler. <ref>{{Cite Q|Q100323703}}</ref> I praksis er likevel mengden virus en smittet vil spre til en flate så mye lavere enn i laboratorieforsøkene at viruset kun vil virke bare i et par timer,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Exaggerated risk of transmission of COVID-19 by fomites|publikasjon=The Lancet|url=https://www.thelancet.com/pdfs/journals/laninf/PIIS1473-3099(20)30561-2.pdf|dato=3. juli 2020|forfattere=Emanuel Goldman|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> og en studie fra et stort sykehus i Italia konkluderte med at smitte fra overflater var svært usannsynlig.<ref>{{Cite Q|Q100421394}}</ref>

Vanlig influensavirus varer opp til 48 timer på overflater. [[Klor]], [[sprit]], og vanlige vaskemidler er effektive mot virus på overflater.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/prevent-getting-sick/cleaning-disinfection.html|tittel=Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) - Environmental Cleaning and Disinfection Recommendations|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=2020-02-11|språk=en-us|verk=Centers for Disease Control and Prevention|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200418003708/https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/prevent-getting-sick/cleaning-disinfection.html|url-status=live}}</ref>
Amerikanske EPA la i mars 2020 ut en liste med ca 350 typer vaskemidler som inaktiverer SARS-CoV-2. <ref>{{Kilde www|url=https://www.epa.gov/pesticide-registration/list-n-disinfectants-use-against-sars-cov-2|tittel=List N: Disinfectants for Use Against SARS-CoV-2|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=2020-03-13|språk=en|verk=US EPA|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417235608/https://www.epa.gov/pesticide-registration/list-n-disinfectants-use-against-sars-cov-2|url-status=live}}</ref>