Redigerer Sapfo (avsnitt)

== Tapet av Sapfos verk ==
Sapfo ble beundret og etterlignet av romerske diktere som [[Catullus]] og [[Horats]],<ref>[https://www.nrk.no/kultur/sapfo-1.537014 Aina Nøding: «Sapfo», NRK 28. mai 2002]</ref> men etter hvert ble tekster på [[Attika|attisk]] og homerisk gresk dominerende ved akademiske studier. Sapfo og Alkaios skrev trolig på sin lokale, aioliske [[dialekt]].<ref>[https://projects.iq.harvard.edu/persephone/dialect-sappho-and-alcaeus-and-dialect-epigraphic-lesbian Kashima Winter: ''The Dialect of Sappho and Alcaeus and the Dialect of Epigraphic Lesbian'']</ref> Latterliggjøring var det også en del av i greske [[komedie]]r, og den greske grammatikeren Didymos skrev en [[avhandling]] på [[Augustus]]' tid der han diskuterte om [[Anakreon]] var mer en fyllik enn en rundbrenner, og om Sapfo var [[prostituert]].<ref>[https://chs.harvard.edu/chapter/4-traditions-in-flux/ Dimitrios Yatromanolakis: ''Sappho in the Making'']</ref> 

Til sist sluttet det mest betydningsfulle akademiet i [[Østromerriket|det østromerske riket]] også å studere Sapfos verker. En myte om at hennes verker bevisst ble utslettet av intolerante kirkeledere, som ved [[bokbål]], finnes det ingen kilder til støtte for, verken når det gjelder [[Gregor av Nazianz]] eller pave [[Gregor VII]]. Moderne forskere har sporet litterære ekko av hennes arbeid (fragment 2) i hans dikt ''Om den menneskelige natur'' som deler ord og vendinger med Sapfo om «[[hellig lund|den hellige lunden]]» (''alsos''), greiner som rister i vinden, og det ordet «[[koma]]» om «dyp søvn».<ref>Quintino Cataudella, «Saffo fr. 5 (5) – 6 (5) Diehl», Atene e Roma ser. 3 vol. 8 (1940), s. 199-201. Cf. D.L. Page, Sappho and Alcaeus, Oxford, 1955, s. 37.</ref> Det er mer sannsynlig at Sapfos poetiske verker ble glemt i likhet med andre arkaiske greske poeter. Fra og med den [[Europa|europeiske]] [[renessansen]] ble hun gradvis gjenoppdaget.

I 1600- og 1700-tallets Europa var det den høyeste utmerkelse for en kvinnelig lyriker om hun ble kalt «sitt lands Sapfo».<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 269)</ref> Men ettersom svært få er i stand til å lese [[klassisk språk|klassiske språk]], må hvert århundre oversette Sapfo tilpasset moderne språk. Poesi av hennes type som støtter seg på lyrisk metrikk, er vanskelig å gjenskape på norsk eller engelsk. Isteden blir mange oversettelser forsøk på å omforme Sapfos tanker til dagens poesi. På [[1960-tallet]] presenterte Mary Barnard (1909-2001)<ref>[https://books.google.no/books?id=ttMlqGMYCsIC&pg=PA19&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false «Barnard, Mary» - biografi]</ref> det lesende publikum for en ny tilnærming som unngikk bruk av rimende vers eller [[sonett]]er som passer dårlig til Sapfos stil. Bernards oversettelse bruker et nøysomt og friskt språk i tråd med Sapfos eget. Barnards arbeid signaliserte en ny anerkjennelse og etterspørsel etter Sapfos poesi. Senere oversettere har prøvd å nærme seg hennes dikt på lignende vis, og søker å gjøre essensen i hennes ånd synlig også i oversettelse.
[[Fil:Sappho Loison cour Carree Louvre.jpg|thumb|«Sapfo på fjellet Leucade» (1859), av Pierre Loison (1816-86). Nordfasaden av ''Cour Carrée'' i [[Louvre]], Paris.]]