Redigerer
Santorini
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Minoiske Akrotiri === [[Fil:Saffron gatherersSantorini-3.jpg|thumb|Fresko av innsamling av [[safran]] fra utgravninger av bronsealderen Akrotiri på Santorini.]] [[Fil:Fresque_du_printemps,_Akrotiri,_Grèce.jpg|thumb|Landskap om våren.]] Utgravninger som begynte i [[1967]] på et sted som kalles [[Akrotiri (Santorini)|Akrotiri]], ledet av professor [[Spyridon Marinatos]], har gjort Thera (Santorini) til det best kjente [[Minoisk kultur|minoiske]] stedet utenfor [[Kreta]], hjemlandet for [[Minoisk kultur|den minoiske sivilisasjon]]. Øya var ikke kjent som Thera på denne tiden. Kun den sørlige enden av en stor by har blitt avdekket, som har huskomplekser i flere etasjer, gater og torg med levninger av murer som strakte seg så høyt som åtte meter, alt i sin tid dekket og begravd i størknet aske fra det berømte vulkanutbruddet på Thera. Stedet var ikke et palasskompleks slik som er avdekket på Kreta, men stedets storstilte murverk og kunstferdige veggmalerier viser at det var ikke noen sammenklumping av handelshus og lagerbygninger heller. En verksted for veving antyder organisert tekstilveving for eksport. Denne bronsealdersivilisasjonen blomstret i tiden mellom 3000 og 2000 f.Kr. og nådde sitt høydepunkt i perioden mellom rundt 2000 og 1580 f.Kr.<ref> Hogan, C. Michael (2007): [http://themodernantiquarian.com/site/10846/akrotiri.html#fieldnotes Akrotiri]], ''The Modern Antiquarian''</ref> En del av husene i Akrotiri er betydelige strukturer, en del av dem hadde tre etasjer. Bosetningens gater, torg og murer er bevart i lag av størknet aske, en del så høye som åtte meter, og indikerer at dette var en betydelig by. I mange av husene er trapper av stein fortsatt intakte, og de inneholder store keramiske lagringskrukker ''(pithoi)'', [[mølle]]r, og [[keramikk]]. De betydeligste arkeologiske levninger som er funnet i Akrotiri er flere [[fresko]]er (veggmalerier) som har bevart deres opprinnelige farger. Byen hadde også en meget utviklet kloakksystem og bedømt fra de omfattende kunstverkene var byens borgere åpenbart både rike og velutdannet. Røranlegg med rennende vann og vannklosett har blitt avdekket ved Akrotiri og er de eldste opplegg som er funnet. Rørene gikk i tvillingsystem, noe som indikerte at de hadde tilgang på både varmt og kaldt vann; opprinnelsen til varmtvannet var antagelig geotermisk gitt vulkanens nærhet. Det dualistiske rørsystemet, den avanserte arkitekturen og byplanleggingen kan minne om Platons noe vage beskrivelse av den legendariske tapte byen Atlantis, noe som kan indikere at den minoiske kulturen var sivilisasjonen som inspirerte til legenden om Atlantis.<ref> Pellegrino, Charles (1991): ''Unearthing Atlantis - An Archaeological Odyssey'', Vintage Books</ref> De fragmentariske veggmaleriene ved Akrotiri mangler pågående religiøst eller mytologisk innhold som var vanlig gresk dekor fra [[klassisk tid]]. Isteden er de minoiske freskoene blitt kalt for «Safransamlerne», som ofrer deres [[Krokusslekta|krokusblomster]] til en sittende frue, kanskje adelskvinne eller en gudinne. Krokus har mange medisinske egenskaper, blant annet for å lette [[menstruasjon]]ssmerter. En teori er at freskoen av safransamlerne handler om unge kvinners pubertetsalder. I en annet fresko er det avbildet to [[antilope]]r, malt med selvsikker, bølgende og [[kalligrafi]]sk linje. En allerede kjente fresko viser en naken mannlig fisker med to bunter fisk hengt opp etter gjellene. Et horisontalt bilde viser en skipsprosesjon av lystbåter, fulgt av hoppende [[gulflankedelfin|delfin]]er, og hvor kvinnene slapper av i skyggen av soltak. Det er også andre freskomotiver. De godt bevarte ruinene av oldtidsbyen er gjerne sammenlignet med de spektakulære [[Ruiner|ruinene]] av langt mer kjente [[Pompeii]] i [[Italia]]. Takkonstruksjonen som hadde til hensikt å beskytte det arkeologiske området kollapset i september 2005, drepte en turist og skadet sju andre. Stedet ble deretter stengt i bortimot sju år mens et nytt tak ble bygget og først gjenåpnet i april 2012. De eldste tegn på menneskelig bosetning er fra sen neolittisk tid (3000-tallet f.Kr. eller tidligere), men det var først i tiden 2000–1650 f.Kr. at Akrotiri utviklet seg til en av bronsealderens fremste havner i Egeerhavet. De gjenstander som er avdekket er ikke bare fra Kreta, men også fra [[Anatolia]], [[Kypros]], [[Syria]] og [[Oldtidens Egypt|Egypt]], foruten [[Dodekanesene]] og det greske fastlandet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon