Redigerer Samemøtet i 1917 (avsnitt)

=== Reindriftsspørsmålet ===
:''Se også [[Sørsamer#Ekstensiv_reindrift_og_den_nye_tid|Sørsamer – Historie – Ekstensiv reindrift]]
Mortenson holdt foredraget om reindrift.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bård A. Berg | utgivelsesår = 1994 | tittel = Reindriftsloven av 1933: om den første reindriftsloven som omfattet hele Norge : bakgrunn, forhistorie og innhold | utgivelsessted = Guovdageaidnu | forlag = Sàmi Instituhtta | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070304018 | side = 33–43}}</ref> Emnet ble drøftet både ut fra «innenrikske forhold» og  «mellomrikske forhold». Diskusjonen om innenrikske forhold handlet for det første om tap av beiteland som følge av bureising og annen ekspansjon i landbruket. Videre diskuterte man beiteskader og erstatningsprosedyrene for disse, og mistillit mellom samer og «bumenn»/bønder/bygdefolk. Mortenson argumenterte for en mer næringsrettet kjøttproduksjon i reindriften, med større reinflokker. Renberg var uenig; hun «fremholdt at hovedbetingelsen er en rational rendrift, hvad enten den gaar ut paa melking eller produktion av kjøt.»<ref name="DP">''Dagsposten'' i daglige reportasjoner 6.-10. februar 1917; gjengitt hos Borgen 1997</ref> «La de lapper som vil producere kjøt faa gjøre det, men la ogsaa os med hjorder paa ca. 100 ren faa ret til at leve paa gammel lappisk vis.»<ref name="LP88" /> Mortenson var også opptatt av en nylig høyesterettsdom om beiterett og erstatning i Rørosdistriktet som hadde gått samene imot.

[[Fil:Marie Finskog by Astri Aasen.jpg|miniatyr|Marie Finnskog fra [[Røros]] var emissær og deltok på møtene både i 1917 og 1921. Under diskusjonen om [[Felleslappeloven]] holdt hun et lengre innlegg hvor hun sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»<ref name="DP" /> Maleri av [[Astri Aasen]].]]
[[Fil:Johan Roska by Astri Aasen.jpg|miniatyr|Johan Roska fra [[Nesseby]] tok til orde for at det ble startet en samisk avis. Maleri av [[Astri Aasen]].]]
De mellomrikske forhold gjaldt spørsmålet om reinbeite over grensen mellom Sverige og Norge. 

Møtet vedtok en resolusjon hvor det ble bedt om at sedvaneretten til fritt beite ble opprettholdt, og at staten måtte kjøpe eller ekspropriere nytt reinbeiteland til erstatning for beiteland som nå var blitt bebygd. Man krevde også endringer i reglene for erstatning etter beiteskader av rein. De ønsket også endringer i reglene om salg av umerket rein; slik at inntektene fra dette i framtiden kunne gå til samiske fellesformål.

Advokat [[Ole Tobias Olsen (ordfører)|Ole Tobias Olsen jr.]] fra [[Mosjøen]] deltok også på møtet og var aktiv i diskusjonene om reindriftsloven, i tillegg til at han var én av to innledere til emnet «Lovgivningen». Olsen hadde samarbeidet med Renberg tidligere, og ble valgt som juridisk konsulent i komiteen som skulle arbeide videre med reindriftsspørsmålet. De andre i komiteen ble Thomas Renberg (Elsa Laula Renbergs mann) og Nils Kappfjeld fra Helgeland, Nils Andersen Nursfjeld og Per Larsen Jomafjeld fra Nord-Trøndelag og Johan Barrok og Mortenson fra Sør-Trøndelag. Denne komiteen møttes igjen i Mosjøen få uker etter landsmøtet, og leverte i 1919 et eget forslag til en ny reindriftslov.<ref name="LP88" />