Redigerer Saltdal (avsnitt)

==== Gården Fiskevåg ====
Gården Fiskevåg ved Fiskvågvannet, rundt 1 kilometer fra fjordbotnen, kan ha vært en stor gård etter nord-norske forhold. Landskylden som gården betalte i 1386 var på 6 våger og 2 pund. (I tørrfisk vil dette si ca. 120&nbsp;kg.) Hele det som i dag er Rognan-sentrum var utmark for Fiskevåg gården. Lensregnskapen fra 1612 nevner to brukere på gården, nemlig Skipper Oluff Johannesen og Morten Christensen. Morten Christensen er prest og kalles «herr Morten». Da presten dør rundt 1646, blir det tatt initativ til å få både prest og egen kirke i Saltdal. Dette blir innvilget og det blir bestemt at også den nye presten skal bo på Fiskevåg.<ref name="Fiskevåg" /> For å spe på prestens inntekt forpliktet allmuen seg til å betale ''juleskjenk'', bestående av et kjøttlår og 8–12 lys annethvert år fra hver mann, samt 32 shilling hvert år.<ref name="Sommerfeldt">{{Kilde bok | forfatter=Arild S. Ellefsen | tittel=Saltdalsboka 1985 | artikkel=Søren Christian Sommerfeldts beskrivelse av Saltdal i 1827 | utgivelsesår=1985 | forlag=Saltdal kommune | isbn=8290030398 | url= }}</ref>

Den første sikre opplysning om en bygdefarordning, altså [[Jektefarten|Jektefart]], i Saltdal er fra 1666. Jektefart var transport fra Nord-Norge til Bergen med tørrfisk, i retur fikk bygdene ettertraktede varer som var umulig å produsere i Nord-Norge, eller korn som det ikke ble produsert tilstrekkelig av. Transporten var organisert slik at én jekt foretar transporten på vegne av flere husholdninger eller en hel bygd. <ref>[[#Langs vei|Erling Svanberg: ''Langs vei og lei i Nordland'' side 30.]]</ref>

Saltdal ble eget kirkesogn i 1770. Fiskevåg ble da etablert som prestegård, og i 1829 blir en ny hovedbygning satt opp.<ref name="Fiskevåg" />