Redigerer Saigons fall (avsnitt)

== Militær overtakelse ==

De nordvietnamesiske [[T-55|T-54]]-stridsvognene rullet samtidig inn i Saigon. Den sørvietnamesiske motstanden var svak, etter at ledelsen med [[Sør-Vietnams hær|hærsjefen]] [[Cao Văn Viên]] i spissen hadde flyktet fra landet to dager før. Det kom til noen trefninger mellom sørvietnamesernes [[M41 Walker Bulldog|M41]]-stridsvogner og nordvietnamesernes sovjetiske stridsvogner. Nordvietnameserne rykket raskt frem for å innta ambassaden, den viktigste garnisonen for den sørvietnamesiske hær, politihovedkvarteret, radiostasjonen, presidentpalasset og andre nøkkelmål.

Her og der støtte de på sterkere motstand enn de hadde regnet med. På dette tidspunkt hadde helikopterevakueringen bragt ut 7&nbsp;000 amerikanere og sørvietnamesere, men den kom nå raskt til sin avslutning. Presidentpalasset ble erobret, og [[Front National de Liberté (Vietnam)|FNLs flagg]] ble heist kl. 12.30.

Den sørvietnamesiske øverstkommanderende og fungerende president, general [[Duong Van Minh]] hadde fortsatt enn del styrker stående i og utenfor byen, men skjønte at krigen var tapt og ville skåne byen og befolkningen fra ytterligere ødeleggelser. Kl. 15.30 erklærte Minh betingelsesløs overgivelse i en radiotale. Han erklærte i radiotalen at «Republikken Vietnam (Sør-Vietnam)s politikk er politikk for fred og forsoning, med sikte på å spare vårt folks blod. Vi venter her på at Den provisoriske revolusjonære regjeringen til å ta over makten for å hindre meningsløs blodsutgytelse.» Da de nordvietnamesiske styrkene under ledelse av Phạm Xuân Thệ gikk inn i regjeringskontorene, satt Minh med sine nærmeste medarbeidere og ventet på dem.

Etter at kapitulasjonen var kringkastet, kom de gjenværende sørvietnamesiske styrker frem fra sine forsvarsposisjoner og la ned våpnene. De fleste av dem havnet etterpå i «omskoleringsleirer» som ofte også fungerte som [[konsentrasjonsleir|dødsleirer]] ettersom det anslås at omkring én million vietnamesere omkom under sitt fangenskap der.