Redigerer Safavidene (avsnitt)

==Nedgangen til safavide-staten==
[[Fil:40sotoon.jpg|thumb|I motsetning til den rivaliserende [[Det osmanske rike|osmanske]] arkitekturen, som fokuserte på skala og storslagenhet, søkte safavide-arkitekturen å forbedre dypheten. Chehel-sotoon Palasset, [[Isfahan]], [[Iran]].]]

I tillegg til å kjempe mot sine evige fiender, osmanene og usbekerne, måtte i Persia etter som det 17. århundre gikk frem konkurrere med oppkomsten av to nye naboer. De russiske [[moskovittene]] hadde i det foregående århundre kastet to vestlige khanater av den [[Den gylne horde|gylne horde]] og ekspanderte sin innflytelse inn i Kaukasus-fjellene og [[Sentral-Asia]]. I øst hadde [[Mughal-imperiet|Mughal-dynastiet]] i India ekspandert inn i Afghanistan på bekostning av iransk kontroll og tok [[Kandahar]] og [[Herat]].

Videre hadde handelsrutene mellom øst og vest flyttet seg fra Iran, noe som førte til tap av handel og kommersiell virksomhet. Sjah Abbas forandringer til et ghulam-basert militærvesen, selv om det var fordelaktig på kort sikt, hadde i løpet av et århundre svekket landets styrke ved å kreve tung skattlegging og kontroll over provinsene.

Med unntak av sjah [[Abbas II]] var safavide-herskerne etter [[Abbas I av Persia|Abbas I]] ineffektive. Slutten av hans styre i [[1666]] markerte begynnelsen på slutten for safavide-dynastiet. Til tross for fallende inntekter og militære trusler, hadde senere sjaher en svært dyr livsstil. [[Suleiman I den store|Suleiman I]] er sagt å ha brukt åtte år etter hverandre i sitt harem. Sjah [[Soltan Hosein]] drakk uten ende. Sjahen innførte høye skatter som frarådet investeringer og oppfordret til korrupsjon blant administratorene.

Landet ble gjentatte ganger angrepet på sine grenser, Kerman av [[baluchi]]-stammemenn i [[1698]], Khorasan av [[pashto|afghanere]] i [[1717]] og konstant i [[Mesopotamia]] av arabere fra halvøya. Sjah Soltan Hosein forsøkte med makt å konvertere afghanske undersåtter fra sunni til sjia islam. Til respons gjorde en afghansk hær under [[Mir Mahmud]] opprør i [[1722]], marsjerte tvers over det østlige Iran, beleiret og plyndret Isfahan samtidig som de erklærte Mir Mahmud som sjah i Persia.

Afghanerne behandlet sitt erobrede territorium arrogant i et dusin år, men ble hindret fra å gjøre videre fremskritt av [[Nadir Shah]], en tidligere slave som hadde steget til det militære lederskapet innen den [[afshar]] [[turkmenere|turkmenske]] stammen i Khorasan, en vasallstat til safavidene. Han tok tilbake kontrollen over Iran fra afghanerne og fortsatte på en ambisiøs militærkampanje. Han erobret områder så langt øst som [[Delhi]] uten å sikre sin persiske base og utmattet sin hærs styrke. Han hadde kontrollen under sjah [[Tahmasp II]] og hersket så som regent av spedbarnet [[Abbas III]] til [[1736]] da han fikk seg selv kronet til sjah.

Umiddelbart etter at Nadir Shahs attentat i [[1747]] ble safavidene gjeninnsatt som sjaher i Iran for å gi legitimitet til [[Zand-dynastiet]]. Men det korte marionettregimet til [[Ismail III]] endte i [[1760]] da [[Karim Khan]] følte seg sterk nok til å ta makten i landet og endte offisielt slutten på safavide-dynastiet.