Redigerer Saddam Hussein (avsnitt)

== Rettssak, dom og henrettelse ==

Saddam ble bragt til et solid bevoktet fengsel i Bagdad. Det amerikanske militæret stod for bevoktningen, selv om han i juridisk forstand ble utlevert til det nye irakiske regimet.  Rettssaken mot ham som startet 19. oktober 2005 tok utgangspunkt i en massakre  på 148 innbyggere i den sjiittiske byen [[Dujail]]. Overlevende landsbyboere fortalte om tortur de selv og familiemedlemmer var blitt utsatt for, og Saddam Husseins ansvar for overgrepene ble dokumentert. Imidlertid foregikk prosessen under svært vanskelige betingelser. Flere av Husseins forsvarsadvokater ble drept ved attentater, og den irakiske regjeringen grep direkte inn i rettsforhandlingene. Hoveddommeren, som ledet forhandlingene, ble byttet ut to ganger etter politisk press. Forsvaret er på sin side blitt kritisert for å ha utnyttet rettssaken som en politisk talerstol.

En separat prosess mot Hussein for massakrer på mer enn 180&nbsp;000 kurdere og turkmener under den såkalte [[anfal]]-kampanjen i 1988 var ikke fullført da Saddam ble henrettet. Også i denne prosessen sto en lang rekke vitner fram med skildringer av mord, tortur og andre overgrep. Saddams ansvar ble godt dokumentert; hans skriftlige ordre til bruk av giftgass i angrepet på [[Halabja]], og ved flere andre anledninger, ble lagt fram for retten. Mange kurdere mente det var feil å henrette Hussein før anfal-rettssaken var fullført. Det gjensto også en lang rekke andre anklager mot Hussein som ikke ble rettslig prøvd.

Saddam Hussein ble [[dødsstraff|dømt til døden]] ved [[hengning]] for Dujail-overgrepene den 5. november 2006. Dødsdommen mot Saddam ble automatisk anket til en høyere rettsinstans, men 26. desember samme år bekreftet en ankedomstol i Bagdad at dommen skulle fullbyrdes innen 30 dager, og han ble henrettet 30. desember. USA ville angivelig ha henrettelsen utsatt, men de irakiske myndighetene tok ikke dette ønsket til følge.<ref>[http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=152088 Verdens Gang: «- USA ba om utsettelse av Saddam-henging»]</ref>

Henrettelsen ble bevitnet av lege, advokat og offentlige tjenestemenn. Hengningen ble også filmet for å bevise at den hadde blitt forskriftsmessig gjennomført, men uoffisielle opptak gjort med mobiltelefon viser at de tilstedeværende hånet Saddam og ropte slagord til støtte for sjialederen [[Moqtada al-Sadr]].

Henrettelsen ble fordømt av menneskerettsorganisasjoner som [[Human Rights Watch]] og [[Amnesty International]], som pekte på manglene ved rettsprosessen. Ifølge Human Rights Watch fulgte henrettelsen en urettferdig rettssak og markerte et signifikant steg bort fra rettsstatlige prinsipper i Irak&nbsp;<ref>{{Kilde www |url=http://news.amnesty.org/index/ENGMDE144302006 |tittel=Amnesty International: «Amnesty International deplores execution of Saddam Hussein» |besøksdato=2006-12-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070101162335/http://news.amnesty.org/index/ENGMDE144302006 |arkivdato=2007-01-01 |url-status=død }}</ref>&nbsp;.<ref>[http://hrw.org/english/docs/2006/12/30/iraq14950.htm Human Rights Watch: «Saddam Hussein Put to Death»]</ref>

Også flere av hans halvbrødre ble dømt til døden, blant andre [[Barzan Ibrahim al-Tikriti]]

Han har vært forhatt av mange islamister, fordi det nasjonalistiske og sekulære Ba'ath-styret reduserte islams sosiale innflytelse, og styrket kvinners rettigheter. Etter den amerikanske invasjonen har imidlertid medlemmer av [[Baathpartiet]] vært aktiv i væpnet motstand  mot den demokratisk  valgte regjeringa sammen med sunniekstremister som [[al-Qaida]]. Sunni- og sjia-militser, baathister og islamister fører dessuten krig mot koalisjonstykene, den  irakiske regjeringen, og mot hverandre.