Redigerer Søren Christian Sommerfelt (1794–1838) (avsnitt)

== Vitenskapelig arbeid ==
[[File:Pulcherricium caeruleum 44907.jpg|thumb|Den fiolette soppen ''Pulcherricium caeruleum'' ble første gang oppdaget i Norge av Sommerfelt.]]

Sommerfelt hadde stor kjennskap til hele planteriket, og han regnes som å være den siste norske botaniker med like god kjennskap til alle grupper av høyere og lavere planter.{{sfn|Eckblad|1996|p=29}} På denne tiden ble også sopp studert og betraktet som «lavere planter», en del av [[Planter|planteriket]]. Sommerfelt var mest opptatt av de lavere plantene. Ved siden av Sommerfelt var var svensken [[Göran Wahlenberg]] (1780–1851) den første botanikerne som kartla sopp i Norge på 1800-tallet. Wahlenberg studerte planter og særlig sopp i Nord-Norge, med hovedverket ''Flora Lapponica'' (1812).{{sfn|Eckblad|1996|p=30}}

Sommerfelt syslet med vitenskapelige arbeider i ensomhet og i fristunder.<ref name="Wille"/>

=== ''Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene'' ===
Da [[Johan Ernst Gunnerus]] tiltrådte som biskop i Trondheim i 1758 sendte han et [[hyrdebrev]] til bispedømmets prester, hvor han oppfordret dem til å skrive lærde skrifter. Et av de første resultatene av dette var [[Hans Strøm]]s ''Physisk og oeconomisk Beskrivelse over Søndmørs Fogderie'' (1762-1769). Flere av tidens prester og [[Sorenskriver|sorenskrivere]] skrev bøker eller avhandlinger med titler som ''Beskrifelse over NN Præstegield'', ''Naturlig og oeconomisk Beskrivelse over NN Præstegield'', eller ''Topographisk beskrivelse av NN Præstegield''. Sommerfelts beskrivelse ''Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene'' er et sent, men sjangertro tilfelle av denne sjangeren.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Broch, Hjalmar | utgivelsesår = 1954 | tittel = Zoologiens historie i Norge | forlag = Akademisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051604065 | side = 36–37}}</ref> 

Sommerfelts avhandling ble først utgitt i 1827 i ''[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter]]''. Det er en bred beretning om etnografiske og økonomiske forhold,<ref name=NBL/><ref name=beskr>{{ Kilde bok | forfatter = Sommerfelt, Søren Christian | utgivelsesår = 1994 | tittel = Physisk-oeconomisk beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene | forlag = J.D. Monssen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013043006187 | side = }}</ref>{{sfn|Eckblad|1996|p=31}} samt naturvitenskapelige forhold som geografi, geologi, klima og fortegnelse over planter og dyr.{{sfn|Eckblad|1995|p=48–49}} 

Saltdalsamfunnet er beskrevet i detalj uten subjektive eller fordomsfulle kommentarer til det han beretter om. Han bemerker at folk i alminnelighet var meget gudfryktige, at de besøkte kirken flittig, at bordbønn og husandakt var vanlig og at de eldre sjelden banner. En spesiell skikk var at de aldri slaktet noen husdyr om sommeren, hvilket betydde at det heller ikke serverte kjøttmat i brylluper. Denne oppfatningen skyldes at «[…] de ansee det for Synd at slagte Dyret i dets glædeligste Tid […]»<ref name=beskr/>

Sommerfelt laget en liten samling av 52 ord fra Saltdalen som han plasserte i et «Anhang». Flere av ordene finnes i eldre samlinger av ord fra landsdelen. Han kommenterer noen grammatikalske særegenheter i dialekten, nemlig [[apokope]] og «Det privative U udtales her altid som O, f. EX. omuelig, oskikkelig».<ref>{{ Kilde bok | redaktør = Almenningen, Olaf og Grønvik, Oddrun| utgivelsesår = 1989 | tittel = Ord og mål – Festskrift til Magne Rommetveit | isbn = 82-90645-02-3 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kringkastingsringen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091101079 | side = 58–79 | forfatter = Tove Bull | artikkel = Ordsamling i Nord-Noreg gjennom 300 år }}</ref>

Sommerfelt oppdaget og beskrev det unike plantelivet i [[Junkerdalen]] og Junkerdalsura.<ref name=JDM/> I dag er området vernet som [[Junkerdalsura naturreservat]], og ligger i tilknytning til [[Junkerdal nasjonalpark]]. Boken ''Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene'' kom ut tre år etter [[Eiler Hagerup Rosenvinge]]s beskrivelse av Salten var utgitt. Sommerfeldts onkel [[Ole Hannibal Sommerfeldt]] hadde tidligere, i 1799–1800 publisert en ''Kort Beskrivelse over Finmarken'', og i 1834 skrev presten [[Iver Ancher Heltzen]] en tilsvarende ''[[Ranens Beskrivelse]]'', som ble publiserte første gang i 1975. Det meste av [[opplysningstidens topografiske litteratur i Norge]] skildret forhold i sørnorske områder. Sommerfelts beskrivelse av Saltdalen var et av få bidrag nordfra, og ble oppfattet som et viktig bidrag til datidens kartlegging av landet.

=== ''Supplementum florae lapponicae'' ===
''Supplementum Florae Lapponicae quam edidit Dr. Georgius Wahlenberg'' (1826) er Sommerfelts mest betydningsfulle verk, og tittelen viser til at han betraktet det som et tillegg til Wahlenbergs ''Flora Lapponica'' (1812). Med dette verket og Saltdalsbeskrivelse kartla han 400 sopp og slimsopp. Antall kjente sopper i Norge økte med dette betydelig: [[Johan Ernst Gunnerus]] (1718–1773) hadde tidligere kartlagt rundt 80 arter av sopp.{{sfn|Eckblad|1996|p=31}}  I verket beskrives en rekke plantearter som var nye for vitenskapen. Avhandlingen økte antall registrerte planter i Nord-Norge med flere hundre.<ref name=NBL/>

Det var ''Supplementum Florae Lapponicae'' som ga Sommerfelt internasjonal anerkjennelse. Totalt ble 692 arter i Nord-Norge beskrevet. Selv om tittelen fremsetter at verket var et supplement, så er det et selvstendig verk. Det er skrevet på latin og fikk god omtale i ''Dansk Litteratur-Tidende''. Etter at Gunnerus, [[Martin Vahl]] og Wahlenberg hadde kartlagt blomsterplanter i Nord-Norge var det ikke mye igjen som var uoppdaget, men Sommerfelt var en nitid forsker og god iakttager. Dessuten hadde han store kunnskaper om kryptogamene, altså de lavere plantearter som alger og moser, og spesielt sopp og lav. Dermed var det mulig for Sommerfelt å finne så mange nye arter.{{sfn|Eckblad|1995|p=48–49}}

=== Andre arbeider ===
Sommerfelts første artikkel var et bidrag til [[ornitologi]]en, studiet av fugler. Etter det handlet alle hans publikasjoner om botanikk og da først og fremst arter han antok var nye for vitenskapen.{{sfn|Eckblad|1995|p=48–49}}

Han fikk i 1826 utgitt første del av sitt ''eksikkat'' «Plantarum cryptogamarum Norvegicarum» over norske kryptogamer. Et eksikkat er en samling med tørkede og pressede planter som publiseres i flere like sett. Det første inneholdt 100 planter, og han tok mål av seg til å utgi et nytt sett med 100 planter hvert år om det var interesse for verket. Han utga ikke flere enn to, til sammen 200 planter. {{sfn|Eckblad|1995|p=49–50}}

I 1827 gjennomførte Sommerfelt en større studiereise på [[Vestlandet]], og resultatet ble hans tredje store beretning trykket i ''Magazin for Naturvidenskaberne''. Som den første ga han en beskrivelse av floraen på Vestlandet sin egenart med milde vintre og kjølige somre. Sommerfelt påviste at det er dette, ikke mye nedbør, som gir floraen her sin egenart.<ref name=NBL/>{{sfn|Eckblad|1995|p=48–49}} På denne turen påviste han for første gang i Norge den fiolette soppen [[indigobarksopp]] (''Terana coerulea'') og [[traktgelésopp]] (''Guepinia helvelloides'').<ref name="adb-1">{{kilde www |tittel = Art Traktgelésopp ''Guepinia helvelloides'' (DC. : Fr.) Fr. |url = https://artsdatabanken.no/ScientificName/Guepinia%20helvelloides/55893 |besøksdato = 2023-12-30 |verk = artsdatabanken.no}}</ref><ref name="adb-2">{{kilde www |tittel = Art Indigobarksopp ''Terana coerulea'' (Lam. : Fr.) Kuntze |url = https://artsdatabanken.no/ScientificName/Terana%20coerulea/133651 |besøksdato = 2023-12-30 |verk = artsdatabanken.no}}</ref>{{sfn|Eckblad|1996|p=31}}  I Asker, etter at han hadde flyttet fra Saltdal, studerte han lavere plantearter og utga verket «Centuria prima et secunda plantarum cryptogamarum Norvegivarum».<ref name=NBL/> På Ringebu beskrev han den svært sjeldne bregnen [[russeburkne]] .

=== Artene Sommerfelt beskrev ===
Dette er en kort beskrivelse av noen få av artene Sommerfelt beskrev, basert på et utvalg som Eckblad listet opp i biografien. Oversikten inkluderer planter som Sommerfelt anså som nye for vitenskapen, dessuten at de har beholdt det [[Epitet|artsepitet]], det vil si siste del av det [[latin]]ske navnet, som Sommerfelt opprinnelig gav dem. I tillegg er det tatt med noen arter med latinske navn som er blitt synonymer, altså at et annet latinske navn har blitt det gjeldende.{{sfn|Eckblad|1995|p=50–51}}

==== Alger ====
* '''[[Fjæreblod]]''' med latinsk navn ''Hildenbrandia rubra'' har artepitet (siste del av navnet) som Sommerfelt opprinnelig gav den. Artsepitetet viser til at det er et skorpelav som voksemåten minner om.{{sfn|Eckblad|1995|p=50–51}}

* '''Blodsnø''' kan sees som røde partier på snøfonner. Sommerfelt beskrev fenomenet da han gikk på de blomsterkledde liene opp mot [[Solvågtinden]] i Saltdal og gikk over snøfonner på våren: «Dog da det var paa et Sted […] hvor før mig neppe noget rødblodigt Dyr havet været […] Naar man tager lidt af Sneen i Haanden, og seer gjennem den mod Lyset, viser det Røde sig inde i Sneen som farvede mathematiske Punkter.» Han skrev videre at i mikroskopet ser det ut til å være mange kuler av forskjellig størrelse, samt at disse har forskjellige rødtoner.{{sfn|Eckblad|1995|p=52}} Sommerfelt brukte ofte  mikroskop i sine undersøkelser.<ref name="Wille">{{ Kilde bok | redaktør = Brøgger, W. C., m.fl. | utgivelsesår = 1914 | tittel = Norge 1814–1914 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042600039 | bind=1  | artikkel = Botanikkens historie | forfatter = Wille, N. |side = 165–169}}</ref> Organismen var fra tidlgiere beskrevet som en rustsopp, men han mente at det i stedet måtte være en alge, som han ga navnet ''Chlamydomonas nivalis''.{{sfn|Eckblad|1995|p=52}}

==== Moser ====
* '''Navlemose''' med latinsk navn ''Athalamia hyalina'' som Sommerfelt beskrev i 1833 basert på eksemplarer som [[Baltazar Mathias Keilhau]] (1797–1858) samlet på [[Bjørnøya]].{{sfn|Eckblad|1995|p=52–53}}

* '''Myrkantstift''' med latinsk navn ''Aongstroemia longipes'', som er en sjelden mose, sannsynligvis med [[sirkumpolar]] utbredelse i fjellskoger.{{sfn|Eckblad|1995|p=52–53}}

==== Lav ====
Det finnes 31 lavarter som per 1995 har det artsepitet som Sommerfelt satte. De fleste av artene er [[skorpelav]]. Disse har ikke norske navn, kun latinsk navn: ''Lecanora leptacina'', ''Lecanora leucococca'', ''Lecidea alpestris'', ''Lecidea erythrophaea'', ''Lecidea lepadina'', ''Cladonia cyanipes'' og ''Lecidea polycocca''. Flere av disse er svært vanskelige å skille fra hverandre, slik at revisjoner kan endre navn og kategorisering.{{sfn|Eckblad|1995|p=52}}

==== Sopp ====
[[Fil:Tremella globispora 60509539.jpg|mini|Sommerfeltgelésopp (''Tremella indecorata'' ) ]]
Av de soppene som Sommerfelt beskrev som nye for vitenskapen, har noen fortsatt artsepitetet han satte, uten at det er laget en fullstendig oversikt over dem.{{sfn|Eckblad|1995|p=52–53}}

* '''Dvergmorkel''' med latinsk navn ''Sarcoleotia globosa'' er en meget liten morkel. Sommerfelt fant denne i Saltdal i 1819. Den var glemt helt til et eksemplar ble funnet på Finse i 1960, hvor den stedvis er vanlig. Ellers har den utbredelse i [[Fennoskandia]] og i Sentral-Europa.{{sfn|Eckblad|1995|p=52–53}}

* '''Nordlig aniskjuke''' med latinsk navn ''Haploporus odorus''. Sommerfelt ga den artsepitet i 1826, men Linné hadde allerede funnet den på sin Lapplandsreise i 1732. Linné beskriver hvordan samene brukte den [[Kjuker|kjuken]] nesten som en parfyme.{{sfn|Eckblad|1995|p=53–54}}

* '''Sommerfeltgelésopp'''  med latinsk navn ''Tremella indecorata'' er en av få arter som har beholdt både både slekts- og artsnavnet som Sommerfelt ga den. Han beskrev eksemplar funnet i Saltdal, men den er funnet i hele Norge. Den er blekk, gråhvit, rundt 1 cm i diameter og vokser på pyrenomyceter (kjernesopper).{{sfn|Eckblad|1995|p=54–55}}

* '''Skorpekjuke''' med latinsk navn ''Datronia mollis'' er en kjuke som vokser på levende og døde løvtrær i hele Norge, men er ikke vanlig.{{sfn|Eckblad|1995|p=54–55}}

==== Høyere planer ====
* '''[[Russeburkne]]''' med latinsk navn ''Athyrium crenqtum''. Sommerfelt fant denne bregnen ved gården Kringelen i Gubrandsdalen.{{sfn|Eckblad|1995|p=55}}

* '''Smalstarr''' med latinsk navn ''Carex parallela''. Første gang ble denne [[Starrslekta|starrarten]] beskrevet av [[Lars Levi Læstadius]] som en underart av særbustarr, men ble av Sommerfelt beskrevet som en egen art. Senere har det vist seg at Sommerfelt hadde rett i at den er en egen art.{{sfn|Eckblad|1995|p=55}}

* '''Bleikrublom''' med latinsk navn ''Draba oxycarpa''. Sommerfelt beskrev denne i 1833 etter at han hadde fått et eksemplar funnet av Keilhau på Svalbard. Han nevner at Blytt hadde funnet eksemplarer ved [[Kongsvold Fjeldstue|Kongsvoll]] og ved [[Oppdal]] på [[Dovrefjell]]. Planten er svært vanskelig å skjelne fra andre arter, noe som skyldes stor variasjon og trolig [[Hybrid|hybrider]].{{sfn|Eckblad|1995|p=55–56}}

* '''Skogsøtgras''' med latinsk navn ''Glyceria lithuanica'', ble første gang oppdaget i Norge av Sommerfelt ved [[Neselva (Asker)|Stokkerelva]] i Bærum.{{sfn|Eckblad|1995|p=56}}

* '''Huldregras''' med latinsk navn ''Cinna latifolia'' ble oppdaget da Blytt og to studenter var på besøk hos Sommerfelt på Ringebu sommeren 1836. Blytt fant planten på nytt ved Bjørnstad Gård i Åmot i Østerdalen, og beskrev den da som en ny art for vitenskapen.{{sfn|Eckblad|1995|p=56–57}}

Sommerfelt beskrev svært mange planter som var nye for vitenskapen. Slektavgrensningen har i ettertiden blitt mye snevrere enn da han levde, dermed har mange av plantene han beskrev blitt flyttet til andre slektsnavn.{{sfn|Eckblad|1995|p=57}}