Redigerer Sør-Dakota (avsnitt)

=== Etniske grupper og språk ===
{{se også|Norskamerikanere i Dakota}}

Av befolkningen på 882&nbsp;235 den 1. juli 2018 var 84,4 % hvite (81,4 % unntatt [[Latin-Amerika|latinamerikanere]]), 9 % indianere, 2,4 % svarte eller [[afroamerikanere]] og 1,7 % [[asia]]ter. 0,1 % hadde en annen etnisitet, mens 2,1 % hadde blandet etnisitet. Latinamerikanere utgjorde 4,1 % av befolkningen.<ref name="census" /> I 2017 tilhørte 29 % av alle fødende i Sør-Dakota etniske minoriteter.<ref name="CDC" />

I perioden 2013–2017 var anslagsvis 38,4 % av Sør-Dakotas befolkning av i hovedsak tysk avstamning. Tilsvarende var 13,8 % av norsk, 10,4 % av irsk, 5,7 % av engelsk, og 4,5 % av nederlandsk avstamning.<ref name="ACS" /> De tyskættede er den største gruppen i mesteparten av delstaten, særlig i øst. De nedstammer for en stor del fra [[volgatyskere]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Pfeiffer, John Edward|år=1970|tittel=The German-Russians and Their Immigration to South Dakota|publikasjon=South Dakota Historical Collections|bind=35|side=303–321|språk=engelsk}}</ref><ref name="Ostergren">{{Kilde artikkel|forfatter=Ostergren, Robert C.|år=1983|tittel=European Settlement and Ethnicity Patterns on the Agricultural Frontiers of South Dakota|publikasjon=South Dakota History|bind=13|nummer=1|side=66–79|språk=engelsk|url=https://www.sdhspress.com/journal/south-dakota-history-13-1/european-settlement-and-ethnicity-patterns-on-the-agricultural-frontiers-of-south-dakota/vol-13-no-1-and-no-2-european-settlement-and-ethnicity-patterns-on-the-agricultural-frontiers-of-south-dakota.pdf}}</ref> Det er også en stor skandinaviskættet befolkning i noen fylker. Sør-Dakota er den delstaten med tredje størst andel både skandinaviskamerikanere og norskamerikanere i befolkningen, etter Nord-Dakota og Minnesota.<ref>{{Kilde www|url=http://www.usa.com/rank/us--norwegian-as-first-ancestry-population-percentage--state-rank.htm?hl=SD&hlst=SD&yr=9000|tittel=U.S. Norwegian as First Ancestry Population Percentage State Rank (ASC 2010–2014)|utgiver=USA.com|språk=engelsk|besøksdato=28. september 2019}}</ref>

[[Fil:National-atlas-indian-reservations-south-dakota.gif|thumb|Indianerreservatene i Sør-Dakota er markert i rosa.]]

Indianere, i første rekke [[sioux]]stammene [[lakota]], dakota og nakota, er den største etniske gruppen i flere fylker og utgjør 20 % av befolkningen vest i delstaten. Sør-Dakota er den delstaten med tredje størst andel av indianere, etter [[Alaska]] og [[New Mexico]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.census.gov/population/estimates/state/rank/aiea.txt|tittel=States Ranked by American Indian and Alaska Native Population, July 1, 1999|utgiver=United States Census Bureau|dato=30. august 2000|besøksdato=30. juni 2014|språk=engelsk}}</ref> Fem av fylkene i delstaten ligger i sin helhet innenfor indianerreservater.<ref>{{Kilde www|url=http://www.travelsd.com/newsroom/pressreleases/uniquelysd.asp?id=356|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20081210034323/http://www.travelsd.com/newsroom/pressreleases/uniquelysd.asp?id=356|arkivdato=10. desember 2008|tittel=Press Releases – Uniquely South Dakota|utgiver=South Dakota Department of Tourism|språk=engelsk}}</ref> Reservatene ligger spredt og er svært mye mindre enn det opprinnelige Siouxreservatet, som ble opprettet av myndighetene i 1868, og som den gangen innbefattet hele det vestlige Sør-Dakota. Reservatene er avsidesliggende og mangler naturgitte forutsetninger for næringsutvikling, noe som gjør at levestandarden i mange av reservatene er blant de laveste i hele USA.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Anderson, Terry L. og Parker, Dominic P.|år=2008|tittel=Sovereignty, Credible Commitments, and Economic Prosperity on American Indian Reservations|publikasjon=The Journal of Law and Economics|bind=51|nummer=4|side=641–666|språk=engelsk|doi=10.1086/590205}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://rapidcityjournal.com/news/article_eda45bae-040a-11e0-92aa-001cc4c03286.html|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170914081714/http://rapidcityjournal.com/news/article_eda45bae-040a-11e0-92aa-001cc4c03286.html|arkivdato=14. september 2017|forfatter=Garrigan, Mary|tittel=Ziebach County still poorest in America|verk=The Rapid City Journal|dato=10. desember 2010|språk=engelsk}}</ref> Så sent som i 1995 manglet 58 % av husstandene i [[Pine Ridge (indianerreservat)|Pine Ridge-reservatet]] telefon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhwa.dot.gov/planning/economic_development/technical_and_analytical/pineridge.cfm|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170914125658/https://www.fhwa.dot.gov/planning/economic_development/technical_and_analytical/pineridge.cfm|arkivdato=14. september 2017|tittel=Transportation Investments and Tourism Development at the Pine Ridge Indian Reservation|utgiver=Federal Highway Administration|år=2003|språk=engelsk}}</ref> I 2002 var arbeidsledigheten i Fort Thompson i Crow Creek-reservatet 70 %, og 21 % av husstandene hadde ikke innlagt vann eller grunnleggende kjøkkenfasiliteter.<ref>{{Kilde www|url=http://news.minnesota.publicradio.org/features/200210/02_hetlandc_census-m/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180809122011/http://news.minnesota.publicradio.org/features/200210/02_hetlandc_census-m/|arkivdato=9. august 2018|forfatter=Hetland, Cara|dato=1. oktober 2002|tittel=South Dakota has nation's poorest county|utgiver=Minnesota Public Radio|språk=engelsk}}</ref> Skadelig bruk av rusmidler er langt mer utbredt enn i befolkningen ellers.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Davis, Melinda M. m.fl.|år=2016|tittel=Disparities in Alcohol, Drug Use, and Mental Health Condition Prevalence and Access to Care in Rural, Isolated, and Reservation Areas: Findings From the South Dakota Health Survey|publikasjon=The Journal of Rural Health|bind=32|nummer=3|side=287–302|doi=10.1111/jrh.12157|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Ponicki, William R. m.fl.|år=2018|tittel=Spatial Epidemiology of Alcohol- and Drug-Related Health Problems Among Northern Plains American Indians: Nebraska and South Dakota, 2007 to 2012|publikasjon=Alcoholism: Clinical and Experimental Research|bind=42|nummer=3|side=578–588|doi=10.1111/acer.13580|språk=engelsk}}</ref>

I 2010 hadde over 93 % av befolkningen over 5 år engelsk som hjemmespråk. Mellom 2000 og 2010 ble tysk passert av spansk som det nest mest brukte hjemmespråket, som følge av latinamerikansk innvandring. I 2010 hadde rundt 2 % spansk, 1,4 % [[siouxspråk]] og 1,4 % tysk som hjemmespråk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.mla.org/cgi-shl/docstudio/docs.pl?map_data_results|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20130815140430/http://www.mla.org/cgi-shl/docstudio/docs.pl?map_data_results|arkivdato=15. august 2013|tittel=Most Spoken Languages in South Dakota: Compare 2000 and 2010|utgiver=Modern Language Association|språk=engelsk}}</ref> De skandinaviskættede er for lengst språklig assimilert. Et svært lite antall snakker fortsatt norsk som hjemmespråk, og samtlige av disse er eldre mennesker. Det er samlet et talespråkkorpus av norsktalende i Midtvesten, deriblant fra Sør-Dakota, og påvist stor likhet i uttale og ordforråd dem imellom.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tekstlab.uio.no/norskiamerika/index.html|tittel=Norsk i Amerika|utgiver=Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo|besøksdato=19. januar 2019}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hf.uio.no/iln/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2014/norsk-dialekt-midtvesten.html|tittel=Norsk er en dialekt i Midtvesten|forfatter=Kildahl, Mari|dato=10. juli 2014|utgiver=Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo|besøksdato=19. januar 2019}}</ref>